Reindriftssamene (frontet av Sametinget) og miljøorganisasjoner (frontet av Norges Naturvernforbund) er derimot sterkt imot.
Bakteppet er en verden som trenger mer og mer kobber for å gjennomføre det grønne skifte (sterkt applaudert av miljøvernbevegelsen), og kobbergruver som drives i land med lave miljøstandarder og utilfredsstillende HMS-krav (sterkt fortiet av miljøvernbevegelsen).
Bakteppet er at Europa kun produserer fire prosent av de metallene og mineralene regionen forbruker. Resten importeres fra alle andre verdensdeler (Norsk Hydro med import av alumina for produksjon av aluminium er ett eksempel), og nesten uten at noen spør hvordan og under hvilke forhold denne produksjonen foregår.
Bakteppet er at Norge, på tross av stor mineralrikdom, ikke produserer et eneste ett av alle de 30 metallene som en mobiltelefon trenger (geo365.no: Grunnstoffer i manko). Med en kobbergruve i Finnmark vil dette endre seg fra 0 til 1, og hvis det (etter det vi forventer komme til å bli uendelig mange protester) blir produksjon av sjeldne jordarter i Fensfeltet i Telemark, vil antallet øke ytterligere.
Bakteppet er at deponering av avgangsmasser i Repparfjorden vil legge fjordbunnen død innenfor et begrenset område og et begrenset tidsrom, men at skadevirkningene på fjordmiljøet for øvrig ikke er fatale verken for fisk eller sjøfugl.
Bakteppet er at store deler av miljøvernbevegelsen (jo da, unntak finnes) er prinsipielle motstandere av inngrep i naturen og nekter å forholde seg til de utredningene om konsekvensene av et deponi som foreligger.
Mens det bor under 1000 mennesker i Kvalsund kommune (som er nesten en halvering på under 50 år), truer miljøvernbevegelsen med å sende flere tusen demonstranter for å lenke seg fast og hindre at anleggsarbeidet tar til når/hvis den tid kommer.
Det skal bli et underlig «læven».