Mineraler og metaller utgjør fundamentet for samfunnet vi lever i. Overalt rundt deg kan du se materialer og produkter som har sitt opphav i en gruve et eller annet sted i verden.
Behovet for gruvedrift har aldri vært større enn i dag, og skal vi i mål med det grønne skiftet, vil det kreve langt flere metaller og mineraler enn vi utvinner i dag.
Det skrev Kristoffer Szilas, lektor i geologi ved Københavns Universitet, i en kronikk på videnskab.dk tidligere i år.
Å skille kaffe og melk
Men hva med gjenvinning? Kan vi ta sikte på en sirkulærøkonomi der alle materialer vi bruker, kan forbli i samfunnet og gjenbrukes til evig tid?
Szilas påpeker at gjenvinning er svært krevende, og sammenlikner det med å skille kaffe og melk som er blandet sammen i en kaffekopp.
Vi har teknologi til å gjenvinne enkelte metaller (skille de fra hverandre), men i mange tilfeller krever prosessen betydelige mengder energi og bruk av kjemikalier, og i andre tilfeller mangler vi teknologiene for å gjøre det effektivt og i stor skala.
Grønn energiteknologi er materialintensivt
Et annet problem er metalletterspørselen som ligger foran oss.
For enkelte metaller har vi rett og slett frem til i dag ikke utvunnet nok til å dekke fremtidig etterspørsel. Det klareste eksemplet er litium, der blant andre Det internasjonale energibyrået IEA spår mer enn en 40-dobling i etterspørselen frem til 2040 i ett av sine scenarier.
Trolig gjelder dette også kobolt.
Foruten litium og kobolt, står vi også ovenfor en utfordring når det kommer til å dekke etterspørselen etter andre metaller og mineraler som er sentrale i det grønne skiftet.
Eksempelvis påpeker IEA at en elbil krever mer enn 200 kg metaller og mineraler, sammenliknet med drøyt 30 kg for en konvensjonell fossildrevet bil. Metallbehovet for grønn energiproduksjon viser det samme. Vind- og solkraft krever langt flere kg metaller og mineraler per produksjonskapasitet (MW) enn fossil energiproduksjon.
– Alle disse grønne teknologier krever helt nye metall- og mineralforekomster i en hittil uhørt skala, skriver lektoren videre og påpeker at det grønne skiftet har en mindre grønn side, da gruvedrift har et rykte på seg for å være en skitten bransje.
Szilas forventer ikke at vi kommer til å gå tom for mineraler og metaller. Utfordringen er derimot at gruvebransjen er global. Ulike regioner dominerer produksjonen av ulike metaller.
Geo365.no: Kina kontrollerer det grønne skiftet
Det betyr at lokale konflikter eller globale geopolitiske spenninger kan påvirke tilgangen til kritiske metaller.
Størstedelen av kobolt kommer fra den sentrale del av Afrika, litium kommer fra Mexico, nikkel fra Indonesia og sjeldne jordartsmetaller primært fra Kina, påpeker Szilas.
Geo365.no: Ber Norge om mineraler
Geo365.no: Eksportkutt kan få konsekvenser
Avslutningsvis skriver kronikkforfatteren at det første steget mot et grønt skifte må være å anerkjenne de reelle problemstillingene vi står ovenfor og planlegge deretter.
Les hele kronikken hans på videnskab.dk
Dyphavsmineraler kan bidra
Den forrige regjeringen startet en åpningsprosess for utvinning av norske dyphavsmineraler. Vi har trolig ikke noduler i norske farvann, men det er derimot påvist forekomster av massive sulfider og skorper.
Oljedirektoratet er i full gang med å kartlegge norske marine mineralforekomster, og bistår også Olje- og Energidepartementet som utarbeider en konsekvensutredning. Konsekvensutredningen skal etter planen bli behandlet i andre kvartal neste år.
Les mer om temaet:
Norges viktigste bidrag til det grønne skiftet
Nødvendig for det grønne skiftet
Ønsker full norsk verdikjede for dyphavsmineraler
Rystad Energy utarbeidet på vegne av Norsk olje og gass en rapport som antyder at dyphavsmineraler kan bli Norges neste industrieventyr. Rapporten er imidlertid basert på tynt datagrunnlag. Vi vet så langt svært lite om ressursgrunnlaget langs midthavsryggen i Norskehavet.
NCS Exploration – Deep Sea Minerals
I oktober 2022 arrangerer GeoPublishing konferansen NCS Exploration – Deep Sea Minerals i Bergen.