Close Menu
    Facebook LinkedIn
    Geo365
    Facebook LinkedIn
    BESTILL Login ABONNÉR PÅ NYHETSBREV
    • Hjem
    • Anlegg og infrastruktur
    • Aktuelt
    • Bergindustri
    • Dyphavsmineraler
    • Miljø
    • Olje og gass
    • Geofunn
    • Download Media Guide
    Geo365
    You are at:Home » Det store dilemmaet
    Bergindustri

    Det store dilemmaet

    By Ronny Setsåseptember 13, 2022
    Del denne artikkelen Facebook Twitter LinkedIn Email
    Det grønne skiftet krever langt mer gruvedrift. Samtidig kan konflikter og økt etterspørsel skape flaskehalser i metallproduksjonen som til syvende og sist kan forsinke omstillingen til et fossilfritt samfunn.

    Russland utvinner 18 av EUs 30 definerte kritiske råmaterialer. Bildet over er hentet fra en av russiske Nornickels undergrunnsgruver (kobber og nikkel) i Sibir. Foto: Nornickel

    Facebook Twitter LinkedIn Email

    Mineraler og metaller utgjør fundamentet for samfunnet vi lever i. Overalt rundt deg kan du se materialer og produkter som har sitt opphav i en gruve et eller annet sted i verden.

    Behovet for gruvedrift har aldri vært større enn i dag, og skal vi i mål med det grønne skiftet, vil det kreve langt flere metaller og mineraler enn vi utvinner i dag.

    Det skrev Kristoffer Szilas, lektor i geologi ved Københavns Universitet, i en kronikk på videnskab.dk tidligere i år.

    Å skille kaffe og melk

    Men hva med gjenvinning? Kan vi ta sikte på en sirkulærøkonomi der alle materialer vi bruker, kan forbli i samfunnet og gjenbrukes til evig tid?

    Szilas påpeker at gjenvinning er svært krevende, og sammenlikner det med å skille kaffe og melk som er blandet sammen i en kaffekopp.

    Vi har teknologi til å gjenvinne enkelte metaller (skille de fra hverandre), men i mange tilfeller krever prosessen betydelige mengder energi og bruk av kjemikalier, og i andre tilfeller mangler vi teknologiene for å gjøre det effektivt og i stor skala.

    Grønn energiteknologi er materialintensivt

    Et annet problem er metalletterspørselen som ligger foran oss.

    For enkelte metaller har vi rett og slett frem til i dag ikke utvunnet nok til å dekke fremtidig etterspørsel. Det klareste eksemplet er litium, der blant andre Det internasjonale energibyrået IEA spår mer enn en 40-dobling i etterspørselen frem til 2040 i ett av sine scenarier.

    Trolig gjelder dette også kobolt.

    Det moderne samfunnet og det grønne skiftet krever flere og mer metaller enn vi noen gang har trengt tidligere, som illustrert her av Norges geologiske undersøkelse.

    Foruten litium og kobolt, står vi også ovenfor en utfordring når det kommer til å dekke etterspørselen etter andre metaller og mineraler som er sentrale i det grønne skiftet.

    Eksempelvis påpeker IEA at en elbil krever mer enn 200 kg metaller og mineraler, sammenliknet med drøyt 30 kg for en konvensjonell fossildrevet bil. Metallbehovet for grønn energiproduksjon viser det samme. Vind- og solkraft krever langt flere kg metaller og mineraler per produksjonskapasitet (MW) enn fossil energiproduksjon.

    – Alle disse grønne teknologier krever helt nye metall- og mineralforekomster i en hittil uhørt skala, skriver lektoren videre og påpeker at det grønne skiftet har en mindre grønn side, da gruvedrift har et rykte på seg for å være en skitten bransje.

    Szilas forventer ikke at vi kommer til å gå tom for mineraler og metaller. Utfordringen er derimot at gruvebransjen er global. Ulike regioner dominerer produksjonen av ulike metaller.

    Geo365.no: Kina kontrollerer det grønne skiftet

    Det betyr at lokale konflikter eller globale geopolitiske spenninger kan påvirke tilgangen til kritiske metaller.

    Størstedelen av kobolt kommer fra den sentrale del av Afrika, litium kommer fra Mexico, nikkel fra Indonesia og sjeldne jordartsmetaller primært fra Kina, påpeker Szilas.

    Geo365.no: Ber Norge om mineraler

    Geo365.no: Eksportkutt kan få konsekvenser

    Avslutningsvis skriver kronikkforfatteren at det første steget mot et grønt skifte må være å anerkjenne de reelle problemstillingene vi står ovenfor og planlegge deretter.

    Les hele kronikken hans på videnskab.dk

    Dyphavsmineraler kan  bidra

    Den forrige regjeringen startet en åpningsprosess for utvinning av norske dyphavsmineraler. Vi har trolig ikke noduler i norske farvann, men det er derimot påvist forekomster av massive sulfider og skorper.

    Oljedirektoratet er i full gang med å kartlegge norske marine mineralforekomster, og bistår også Olje- og Energidepartementet som utarbeider en konsekvensutredning. Konsekvensutredningen skal etter planen bli behandlet i andre kvartal neste år.

    Les mer om temaet:

    Norges viktigste bidrag til det grønne skiftet

    Nødvendig for det grønne skiftet

    Ønsker full norsk verdikjede for dyphavsmineraler

    Rystad Energy utarbeidet på vegne av Norsk olje og gass en rapport som antyder at dyphavsmineraler kan bli Norges neste industrieventyr. Rapporten er imidlertid basert på tynt datagrunnlag. Vi vet så langt svært lite om ressursgrunnlaget langs midthavsryggen i Norskehavet.

    NCS Exploration – Deep Sea Minerals

    I oktober 2022 arrangerer GeoPublishing konferansen NCS Exploration – Deep Sea Minerals i Bergen.

    Besøk konferansenettsidene for mer informasjon

    Related Posts

    Overtar drift av Europas største kvartsittgruve

    januar 7, 2026

    For suverenitet og nasjonal beredskap

    desember 16, 2025

    Metalljakt på Finnmarksvidda

    desember 12, 2025
    Add A Comment

    Comments are closed.

    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    geo365.no: ledende leverandør av nyheter og kunnskap som vedrører geofaget og geofaglige problemstillinger relatert til norsk samfunnsliv og næringsliv.
    KONFERANSER

    Nordisk pris til arktisk pionér
    Jan 16, 2026

    Nordisk pris til arktisk pionér

    Uvanlig høye radonnivåer funnet i Aurland 
    Jan 15, 2026

    Uvanlig høye radonnivåer funnet i Aurland 

    Finansiering til nye havbunnsmineralprosjekter
    Jan 12, 2026

    Finansiering til nye havbunnsmineralprosjekter

    Industrieventyret som glapp
    Jan 08, 2026

    Industrieventyret som glapp

    Raet nasjonalpark: Spor av mulig nedslag
    Jan 06, 2026

    Raet nasjonalpark: Spor av mulig nedslag

    Predicting viscosity in an undrilled panel of a deep-water field in West Africa
    Jan 16, 2026

    Predicting viscosity in an undrilled panel of a deep-water field in West Africa

    A very expensive fart in the wind
    Jan 15, 2026

    A very expensive fart in the wind

    Producing more by producing less
    Jan 14, 2026

    Producing more by producing less

    Sweetness and light in Oman’s Indian Ocean
    Jan 13, 2026

    Sweetness and light in Oman’s Indian Ocean

    Before the collapse in oil production, Venezuela saw another collapse – the mass firing of most of PDVSA’s technical staff
    Jan 12, 2026

    Before the collapse in oil production, Venezuela saw another collapse – the mass firing of most of PDVSA’s technical staff

    OLJEPRIS
    BCOUSD quotes by TradingView
    GULLPRIS
    GOLD quotes by TradingView
    KOBBERPRIS
    Track all markets on TradingView
    GeoPublishing AS

    GeoPublishing AS
    Trollkleiva 23
    N-1389 Heggedal

    Publisher & General Manager

    Ingvild Ryggen Carstens
    ingvild@geopublishing.no
    cell: +47 974 69 090

    Editor in Chief

    Ronny Setså
    ronny@geopublishing.no
    +47 901 08 659

    Media Guide

    Download Media Guide

    ABONNEMENT
    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    © 2026 GeoPublishing AS - All rights reserved.

    Type above and press Enter to search. Press Esc to cancel.