Norges viktigste bidrag til det grønne skiftet Skorsteiner på Mohnsryggen i Norskehavet kan inneholde verdifulle metaller. Foto: K. G. Jebsen-senter for dyphavsforskning

Norges viktigste bidrag til det grønne skiftet

På havbunnen utenfor Norges kyst finnes det trolig store mengder metaller som kobber, sink og kobolt. Disse metallene vil kreves for å gjennomføre det grønne skiftet, sier NTNU-forsker.

– Hvis vi tror på det grønne skiftet, trenger vi metaller.

Det sier førsteamanuensis Steinar Løve Ellefmo ved Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU i en episode av podkasten Kystpuls.

Tidligere i år meldte regjeringen at de bevilger hele 139 millioner kroner til leting etter mineraler i dyphavet i 2020. Denne høsten foreslo de å videreføre kartleggingsarbeidet med 30 millioner kroner for 2021.

Regjeringen har igangsatt en åpningsprosess for mineralvirksomhet på norsk sokkel, og det er Oljedirektoratet (OD) som har fått jobben med å utarbeide en ressursvurdering. OD har gjennomført flere tokt, men foreløpig er kunnskapen om størrelsen av og lønnsomheten til norske ressurser på kontinentalsokkelen på et svært tidlig stadium.

– Vi ønsker å komme frem til en mer miljøvennlig energiproduksjon med lavere karbonutslipp. Det innebærer flere vindmøller, mer vannkraft og solceller, som vi igjen trenger metaller for å produsere. Disse metallene, for eksempel kobber og kobolt, finner vi i mineraler som det i dag er stor etterspørsel etter, fortsetter Ellefmo.

Jan-Gunnar Winther, direktør for Senter for hav og Arktis mener norsk mineralutvinning kan bedre vårt omdømme med hensyn på de globale klimautfordringene.

– Norge har en høy anseelse internasjonalt, til tross for økende oppmerksomhet og press på den vanskelige spagaten mellom å være oljeprodusent, og sånn sett bidra til klimaproblemet, og samtidig jobbe for å begrense den globale oppvarmingen, sier Winther i podkasten.

– Mineralutvinning er nært koblet til klima. Vi når ikke målene i Parisavtalen uten å utvikle fornybar energi som sol og vind. I et internasjonalt mineralbilde har Norge gode forutsetninger for å fremstå som en seriøs, forutsigbar og attraktiv partner.

– Det helt avgjørende punktet er imidlertid at mineralutvikling foregår på en bærekraftig måte, slik at Norge viser stor grad av ansvarlighet i ressursutnyttelsen og ikke påfører miljø og samfunn en større negativ enn positiv effekt, fortsetter han og legger til at først må kunnskapen på plass.

LES OGSÅ: Kvantifisering av det ukjente

Forskningsrådet (NFR) ga tidligere i år ut en rapport på vegne av Olje- og energidepartementet der de har kartlagt kunnskapsgrunnlaget knyttet til forskning og teknologiutvikling for utvinning av havbunnsmineraler.

I rapporten påpekte NFR at det finnes kunnskaps- og teknologigap i store deler av verdikjeden. For eksempel er store havområder fortsatt ikke undersøkt med hensyn på mineraler, og mange av de hydrotermale feltene vi kjenner til er funnet helt nylig.

De foreslår en ny forskningssatsing som skal kunne bidra til styrket konkurransekraft og innovasjonsevne, og møte de store samfunnsutfordringene.

Pressemelding og podkast

Brune områder er utredningsområder. Illustrasjon: OD

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X