Som en del av statsbudsjettet 2021 foreslår regjeringen at arbeidet med å kartlegge norske havområder med hensyn til mineralforekomster skal videreføres. 30 millioner kroner skal bevilges til oppfølgingen av kartleggingen som Oljedirektoratet utfører i år.
LES OGSÅ: Der ingen mennesker tidligere har vært
– Kunnskap om ressursgrunnlaget på norsk kontinentalsokkel er viktig for staten, slik at en kan sikre god forvaltning av ressursene og legge til rette for etablering av kommersiell mineralvirksomhet, sier olje- og energiminister Tina Bru i en pressemelding.
Regjeringen meldte tidligere i år at de bevilger hele 139 millioner kroner til leting etter mineraler i dyphavet i 2020. Neste års foreslåtte «letebudsjett» blir dermed betydelig mindre.
Forskningsrådet (NFR) ga tidligere i år ut en rapport på vegne av Olje- og energidepartementet der de har kartlagt kunnskapsgrunnlaget knyttet til forskning og teknologiutvikling for utvinning av havbunnsmineraler.
I rapporten påpekte NFR at det finnes kunnskaps- og teknologigap i store deler av verdikjeden. For eksempel er store havområder fortsatt ikke undersøkt med hensyn på mineraler, og mange av de hydrotermale feltene vi kjenner til er funnet helt nylig.
De foreslo en ny forskningssatsing som skal kunne bidra til styrket konkurransekraft og innovasjonsevne, og møte de store samfunnsutfordringene.
Bru påpeker imidlertid at Norge er godt posisjonert for den potensielt nye marine virksomheten.
– Norske leverandørbedrifter og maritim sektor har mye kompetanse som er relevant å trekke på i denne sammenheng.
Bakgrunn
Regjeringen har igangsatt åpningsprosess for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Som en del av denne prosessen skal Oljedirektoratet utarbeide en ressursvurdering av mineralforekomster på norsk sokkel basert på direktoratets kartlegging. De områdene som er prospektive for sulfidforekomster og/eller manganskorper, omfatter store havområder.
Det er usikkerhet knyttet til både hvor de mest interessante ressursene finnes, hva de består av og hvor store ressursene er. Derfor er kartlegging viktig for å få tilstrekkelig kunnskap som basis for en ressursvurdering, herunder å påvise de mest interessante kommersielle forekomstene.
1 kommentar
Det er fint at Staten skal bruke en masse penger på kartlegging av mineralressurser til havs og at Norge som sjøfartsnasjon og med den store erfaring med oljeutvinning til havs, engasjerer seg her. Men man må jo være klar over at det vil ta lang tid til det kommer tilbake penger fra dette.
Men har man råd til å bruke penger til dette, så burde man ha enda større råd til å bruke dem til tilsvarende geologisk kartlegging på land. To store prosjekter som jeg var involvert i, ble funnet på grunnlag av eksisterende geologiske kart: Det som idag er Elkem-Tana ble funnet av Christiania Spigerverk som resultat av en systematisk prøvetaking av samtlige kystnære kvarts- og kvartsitt-forekomster som var kjent i 1960-årene. Det som idag er Engebø-prosjektet begynte med at jeg tok prøver på en rutilholdig eklogit i Naustdal hvor Niels Henrik Kolderup hadde kartlagt eklogitter. Det skulle vise hvilken betydning geologisk kartlegging har for mineralproduksjon. Ca. 1/3 av Syd-Norge er ikke geologisk kartlagt ifølge NGUs kartoversikt. Også i Nord-Norge er noen større hull.