Storsatsing på dypt vann BLACK SMOKER: Denne hydrotermale skorsteinen ble funnet ved den varme kilden Lokeslottet i Norskehavet. Slike hydrotermale skorsteiner dannes ved at kokhett vann stiger opp til havbunnen, hvorpå mineraler og metaller avsettes på bunnen når vannet kjøles ned. Foto: Senter for geobiologi

Storsatsing på dypt vann

Regjeringen dobler pengebruken på mineralleting til havs. Men glemmer at landbaserte ressurser kan komme raskere i produksjon.

Regjeringen bevilger 139 millioner kroner til leting etter mineraler i dyphavet i 2020. Oljedirektoratet har fått en stor pengesekk å disponere.

Til sammenligning kuttet regjeringen Solberg 25 millioner kroner i NGUs kartleggingsprogram i statsbudsjettet for 2016 (geo365.no: Dramatisk kutt for NGU», «NGU i hardt vær»). Årets ekstrabevilgning er altså tre ganger større enn kuttet den gang, mens den totale summen er bortimot seks ganger større enn kuttet for fire år siden.

Satsingen på dyphavsmetaller begrunner regjeringen slik: «Befolkningsvekst, velstandsøkning og økt bruk av fornybare energikilder er faktorer som påvirker etterspørselen etter metaller. Utvinning av metaller fra havbunnen kan derfor bli en ny og viktig havnæring for Norge».

Vi registrerer at etterspørselen etter metaller altså ikke var like akutt for fire år siden.

Det er i samme slengen verdt å ta med seg at de samlede bevilgningene til mineralleting i regi av NGU (programmene MINN og MINS), som Trond Giske initierte da han vær næringsminister (geo365.no: «Malmleting i nord»), totalt kom opp i 145 millioner kroner, fordelt på 5 år.

«På spredningsryggene kommer det ut varmt vann fra Jordens indre som avsetter mineraler.»

Jan Stenløkk, Oljedirektoratet

Næringsdepartementet kan jo selv regne ut hvor mye Olje- og energidepartementet – gjennom flere år – har spyttet inn i letingen etter dyphavsmineraler, og samtidig be om et anslag på hvor mye som trengs i kommende år. For sammenligningen sin del.

Satsingen på dyphavsmineraler er fullt ut forståelig, men det er vanskelig å forstå hvorfor denne regjeringen ikke er mer interessert i mineralleting på land. Vi må jo tro at forekomster på land kan komme raskere i produksjon enn forekomster til havs.

På land har vi tross alt all den teknologien som er nødvendig. Det er en bedre forståelse for ressursgrunnlaget som – etter mer enn 150 år med mer eller mindre systematisk kartlegging av berggrunnen – dessverre fortsatt mangler.

Det skulle ta seg ut om Oljedirektoratet nå bygger opp sin egen kompetanse på malmer og malmleting i konkurranse med NGU. Nærings- og fiskeridepartementet bør derfor ta en runde med Olje- og energidepartementet og finne ut hvordan kunnskapen om Norges berggrunn og havområder kan økes, slik at mineralletingen blir mest mulig effektiv både til lands og til havs, samt attraktiv blant internasjonale gruveselskaper.

Norge trenger å opprettholde den tradisjonsrike bergverksnæringen for å sikre tilgang til metaller (ikke bare kritiske) og mineraler som det framtidige samfunnet vil få et sterkt behov for. Mer statlig kartlegging er et virkemiddel.

God helg!

HALFDAN CARSTENS

 

Tidligere artikler:

geo365.no: «Framtidens mineraler» (GEO 03/2017)

geo365.no: «Anbefaler mineralsatsing»

geo365.no: «Nye sulfidforekomster påvist»

geo365.no: «Seriøs satsing på dyphavsteknologi»

geo365.no: «Kvantifisering av det ukjente»

geo365.no: «Milliardverdier på havbunnen»

geo365.no: «Nye grenser – en gang for alle»

geoforskning.no: «Anbefaler forskning på dyphavsmineraler», 18.02.20

X