Ut på dypt vann Regjeringen mener utvinning av mineraler fra havbunnen kan bli en ny og viktig havnæring for Norge.

Ut på dypt vann

Regjeringen vil sette i gang en åpningsprosess for mineralvirksomhet på norsk sokkel. Ikke alle er enige i at det er riktig satsing.

Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett for 2020 å øke bevilgningen til kartlegging av havbunnsmineraler og kunnskapsoppbygging med 70 millioner kroner til 139 millioner.

«Befolkningsvekst, velstandsøkning og økt bruk av fornybare energikilder er faktorer som påvirker etterspørselen etter metaller. Utvinning av metaller fra havbunnen kan derfor bli en ny og viktig havnæring for Norge,» mener regjeringen.

Regjeringen har derfor besluttet å starte en åpningsprosess for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

 geo365.no: «Anbefaler mineralsatsing»

geo365.no: «Nye sulfidforekomster påvist»

Åpningsprosessen omfatter områder mellom Jan Mayen og Svalbard og sørøst for Jan Mayen. Utredningsområdet omfatter de områdene som antas å være prospektive både når det gjelder sulfidforekomster og manganskorper.

Dette er store områder som kun i begrenset grad er kartlagt med hensyn til ressurspotensialet.

geo365.no: «Milliardverdier på havbunnen»

Regjeringen ønsker å legge til rette for at kommersielle aktører kan delta i kartleggingen og utvinning av ressursene dersom områder åpnes for slik virksomhet.

Brune områder er utredningsområder.

I henhold til havbunnsmineralloven av 1. juni 2019 må områder åpnes for slik virksomhet før tillatelser kan tildeles kommersielle aktører.

Forskere ved NTNU har vurdert mineralressurspotensialet langs Mohns- og Knipovichryggen i Norskehavet. De kommer med store tall, men fremtidig utvinning henger på en rekke forhold knyttet til blant annet geologi, teknologi, miljø og lovverk (geo365.no: Kvantifisering av det ukjente»).

Som ledd i en åpningsprosess skal det gjennomføres en konsekvensutredning som skal belyse hvilke virkninger en eventuell åpning kan få for miljøet og antatte næringsrelaterte, økonomiske og sosiale virkninger.

  • Første skritt er å utarbeide et utredningsprogram.
  • Dette vil bli sendt på offentlig høring.
  • Etter at høringsinnspillene er behandlet blir programmet fastsatt.
  • Deretter gjennomføres selve konsekvensutredningen på grunnlag av det fastsatte programmet.

Som del av åpningsprosessen skal det også utarbeides en ressursvurdering. Den vil beskrive hvilke typer ressurser som fins på norsk sokkel, hva de består av, og hvor de mest interessante ressursene finnes. Oljedirektoratet skal gjøre jobben.

geo365.no: «Framtidens mineraler» (GEO 03/2017)

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum sier han støtter regjeringens langsiktige strategi innen mineralutvinning, men synes oppmerksomheten bør ligge helt andre steder akkurat nå, sier han til nrk.no.

– Det popper ikke opp nye arbeidsplasser i morgen ved å øke innsatsen på mineralutvinning. Nå må vi sikre og videreutvikle den industrien og de miljøene vi har, og som er bygget opp gjennom flere tiår.

Tone Grindland, regiondirektør i NHO Rogaland er enig med Sp-lederen, og vil heller ha satsing på olje- og gassindustrien, iht NRK.

Statsminister Erna Solberg svarer på spørsmålet om hvorfor regjeringen legger fram en gulrot til mineralutvinning på et tidspunkt hvor oljenæringen er mest opptatt av å komme helskinnet gjennom koronakrisen.

– Kompetansen innen olje og gass skal drive omstillingen til grønne næringer. Vi må ha en langsiktig horisont som handler om hva Norge skal leve av i 2030, 2040 og 2050. Mineralutvinning er en av mulighetene, sammen med blant annet satsingene på havvind og hydrogen.

Fem prosent sjanse for 600 milliarder kroner

“The total of inferred and postulated undiscovered metal (hypothetical resource) amounts to an expected endowment of 6.9 million metric tons of copper metal, in addition to zinc (7.1 million metric tons), gold (175 metric tons), and silver (10524 metric tons). Due to the lack of detailed data along this frontier exploration area, a great uncertainty is attached to these results with a huge upside potential. There is accordingly a 5% probability of having metal resources of more than or equal to 21 million metric tons of copper metal, 22 million metric tons of zinc, 597 metric tons of gold, and 34000 metric tons of silver. This corresponds to a gross rock value for the seabed minerals within Norwegian jurisdiction of NOK 600 billion.”

Steinar Ellefmo og Fredrik Søreide, NTNU

COMMENTS

WORDPRESS: 2
  • comment-avatar
    Rune B. Larsen 6 måneder ago

    Det her er naturligvis veldig spennende og kan få et stort fremtidig utviklingspotensiale. Men vil det ikke være mere riktig at satse på landbaserte mineralressurser? Norge inklusive Svalbard er jo til de grader underprospekteret og de nye påviste ressurser i repparfjord (Cu) og Engebøfjell (Rutil, granat) er absolutt «worldclass» mht. lødighet og tonnage. Der er med stor sandsynlighed mange andre store forekomster der bare venter på at bli oppdaget.

    Jeg skal iøvrig minde om at 90% av Norges kontintale skorpe ligger på bare noen få hundred meters havdyp; med en geologisk diversitet der borger for en stor rikdom og variasjon av mineralske ressurser.

  • comment-avatar
    Hans Peter Geis 5 måneder ago

    Jeg er enig med Rune Larsen i at man burde satse mere på landbaserte malm- og mineralforekomster. Å få igang drift på Repparfjord og Engebøfjellet tar sikkert fem år, så dette burde gjøres snarest hvis man skulle ha nytte av dem i overskuelig fremtid.

    Prospekteringen etter hittil ikke oppdagete forekomster bør ikke innskrenkes til fly-geofysikk, mye viktigere er geologisk kartlegging av områder hvia geologi er ikke tilstrekkelig kjent. Når det gjelder forekomster på havbunnen vil det ta årtier før samfunnet kan få nytte av dem. Men rettighetene bør staten sikre seg.

  • X