Hvis du er i selskap med 60 andre, og ønsker å utgjøre en forskjell, hva gjør du da? Det var omtrent noe slikt Roar Tessem og flere andre spurte seg selv om da Spring Energy ble etablert høsten 2007.
Realiteten er nemlig den at norske myndigheter har gitt mer enn 60 oljeselskaper tillatelse til å lete etter, og i beste fall utvinne, olje og gass på norsk sokkel. Da er det lett å forsvinne i den store mengden, hvis du ikke er litt annerledes.
Men det er selvsagt ikke nok å være spesiell, du skal være flink også. Og «flink», det betyr i dette tilfellet å finne hydrokarboner i en provins hvor «elefantene» allerede er funnet, men hvor det ligger mange små «pytter» – og noen få store «babyelefanter» – rundt omkring, og hvor mange av de små er kommersielt lite interessante.
– Vi er egentlig på jakt etter noen små elefanter, det er bedre enn å finne mange små akkumulasjoner, vi tror det er på den måten vi kan bygge verdier for selskapet, påpeker Roar Tessem. Han er adm. direktør i Spring Energy, oljeselskapet som på et drøyt år har satt sammen en kompetent stab, bygget opp en variert lisensportefølje og – ikke minst – blitt en faktor å regne med i det norske oljemiljøet.
– Det er fortsatt mange gode prospekter igjen på norsk sokkel, så vi tror vi kan lykkes, legger Per-Gustav Granholm til, letesjefen som nå styrer over elleve lisenser, ti av dem i Nordsjøen og én i Norskehavet.
Fire av dem kom etter fjorårets TFO (myndighetenes årlige «Tildeling i forhåndsdefinerte områder).
– Vi er svært godt fornøyd med uttellingen i vår første TFO runde, fremhever Tessem.
Springbrett til kunnskap
Men så var det altså dette med å utgjøre en forskjell. Hvorfor skal Spring Energy være en foretrukket partner for andre ambisiøse oljeselskaper, hvorfor skal myndighetene prioritere dette selskapet fremfor titalls andre ved tildeling av lisenser? Og hvordan kan deres måte å tenke og arbeide på være en innfallsport til andeler i nye lisenser?
Svaret er enkelt, men også tid- og ressurskrevende: Spring Edge-Centers, eller lokale sentre for fremragende kompetanse.
– Vår strategi er å være svært gode – fremragende – på noen få områder, i tillegg til at vi tilstreber bred forståelse gjennom hele verdikjeden. Derfor har vi opprettet flere kompetansesentre, hvor målsettingen er å utføre arbeid og studier med høy kvalitet internt, i stedet for å sette arbeidet ut til kontraktører og konsulenter, sier Granholm.
– Vi tror at vi på denne måten kan øke kvaliteten på de regionale studiene så vel som prospektevalueringen, ved at mye av kunnskapen blir generert og bevart internt og at vi derfor blir flinkere til å finne og definere de beste prospektene, samt være en attraktiv partner.
Så langt snakker Spring Energy om to sentre, bassengmodellering og seismisk prosessering, og i tillegg satses det mye på å bygge opp en digital kunnskapsbase som bærer det klingende navnet SpringGIS. I det siste samles absolutt all kunnskap som lar seg digitalisere i en digital database. Ved å klikke på et område på skjermen vil du på et minimum av tid kunne ta frem det kartet, den rapporten, den tolkningen eller det du måtte ønske av informasjon som ligger der om et bestemt område eller en gitt problemstilling. Utfordringen ligger i at alle som har ny informasjon lar denne tilflyte kunnskapsbasen, slik at man bygger selskapskompetanse. Derfor har selskapet ansatte som er dedikert til oppgaven med å oppdatere og vedlikeholde basen.
Veien til fellen
Kristian Angard har som oppgave å finne ut hvor oljen dannes, hvor og når den beveger seg fra kildebergarten (migrerer) og hvor den samles opp i reservoarbergarten (akkumuleres). Det høres nesten ut som han har tatt på seg jobben med å lete etter nye olje- og gassforekomster helt alene. Det er selvsagt ikke riktig. For det første har han med seg sjefsgeolog Richard Olstad, og for det andre er dette kun ett av mange ledd i den lange veien fra ide til prospekt.
Angard og Olstad er spesialister på det som petroleumsgeologene kaller bassengmodellering eller modellering av petroleumssystemer. I korte trekk betyr det å forklare hvor og når hydrokarbonene migrerer gjennom bassenget, fra steder der kildebergarten er moden og danner olje og gass, videre langs hvilke ruter den velger gjennom forkastninger og permeable lag, hvor den kan bli stoppet på veien og samlet opp i feller, eller om den rett og slett forsvinner ut på havbunnen og blir borte for alltid.
– Bassengmodellering er et fagfelt i sterk utvikling, og det har vist seg at det er svært nyttig for å få en bedre forståelse av hvor det er mulig å gjøre nye funn. I stedet for at vi selv skal drømme opp hvor oljen har tatt veien, gjør datamaskinen jobben for oss gjennom en uhorvelig mengde med beregninger. Basert på våre tolkninger av f.eks. kilde bergarts potensiale og temperatur historie, produserer den bl.a. kart i både tid og rom som gir oss mulige svar, forklarer Olstad.
Han presiserer samtidig at metoden på ingen måte gir endelige svar. Derfor bruker de to mye tid på sensitivitetsanalyser hvor de usikre inputparameterne varieres etter tur. På den måten får geologene en bedre forståelse for hvilke faktorer i modellen som er kritiske for et gitt utfall.
– Alle modellene er gale, men noen er brukbare, sier Angard og refererer til et gammelt ordtak i bransjen.
– Med det mener jeg at det er umulig å modellere den geologiske utviklingen helt korrekt, til det er det for mange variable, og vi vet for lite. Men ved å gjøre en stor mengde analyser, kan vi ha en begrunnet oppfatning om hydrokarbonenes vandring i bassenget. Da kan vi også forstå hva som er kritisk for at et prospekt skal fylles opp av olje eller gass, og gjøre en kvalitativ vurdering av om modellen er sannsynlig.
Nettopp det er helt avgjørende når prospektene skal risikovurderes og rangeres, og også årsaken til at bassengmodellering er blitt et Spring Edge-Center.
– Dette har helt klart vært positivt for oss, etter som flere selskaper har sett på disse studiene som svært verdifulle og derfor gjerne vil samarbeide med oss. Gjennom slike relasjoner får vi også en innfallsport til samarbeid med fagmiljøene i andre selskaper, fremholder Olstad.
Illustrasjon: Spring Energy
Tilfører kunnskap
Alle petroleumsgeologer vet at de er lite verdt uten seismikk. Mens brønndataene gir nålestikk i en stor høystakk, kan seismikken hjelpe til med å forstå hvordan de enkelte gresstråene ligger, i tre dimensjoner. Men da gjelder det å ha gode data, det er lett å forstå med denne analogien.
Prosessering av geofysiske data er derfor spesialiteten i det andre kompetansesenteret som Spring Energy har bygget opp. De aller fleste oljeselskapene velger å sette slikt arbeid bort til kontraktører. De kan ta store volumer, og de har spesialister som kan løse problemer på forespørsel.
– Vi har valgt litt annerledes. Formålet vårt er å være så tett innpå prosessen at vi kan fremskaffe bedre data – bedre kvalitet – enn hva som vil være tilfellet når store mengder prosesseres samtidig, forklarer Tor Veggeland, geofysiker og en gammel ringrev i prosesseringsbransjen.
– Vi ser det også som en klar fordel at vi jobber tett med geologene som tolker dataene, og vi sparer mye tid ved ikke å gå omveien om kontraktørene.
Veggeland har i de siste årene også utvidet arbeidsområdet sitt ved å inkludere elektromagnetiske data (EM) i sine analyser. Mange legger ikke skjul på sin skepsis til alt som er nytt, i dette tilfellet EM, og velger derfor å ligge lavt i terrenget, men i Spring har de i stedet valgt å inkludere absolutt all informasjon om undergrunnen, også resistivitet, når de prøver å forstå – ja, nettopp – undergrunnen.
Han viser frem et prospekt i den nordlige delen av Nordsjøen som det av mange (gode) grunner ville være enkelt å utelukke fordi risikoen ville være for stor. Det er ikke en klassisk Nordsjø-felle, og det betyr at risikoen er større enn den ellers ofte er. Til gjengjeld kan fellen være stor.
– Her har vi gjort en grundig analyse ved hjelp av data fra EMGS og det nye verktøyet BRIDGE som Blueback Reservoir leverer. Resultatene er gode, noe som betyr at vi har funnet en anomali over prospektet: Vi kan likevel ikke trekke en rask konklusjon og si at det ligger hydrokarboner her. I stedet for å forlate prospektet, har vi på grunnlag av disse analysene valgt å gå videre, noe som betyr flere studier og – kanskje, i siste instans – en undersøkelsesbrønn.
– For oss har dette vært en måte å komme inn i lisensen på, supplerer Granholm, hvilket også var hensikten.
– I stedet for kun å betale oss inn, har vi bidratt med et grundig arbeid basert på den kompetansen som ligger i senteret. Dette var attraktivt for de andre lisensdeltakerne, og i ettertid ser vi klart at dette har tilført prospektevalueringen verdifull kunnskap som vi nå bygger videre på.
«Newcomer of the year»
Spring Energy er en av de mange nykommerne på norsk sokkel, ett av de mer enn 60 oljeselskapene som nå er med og støvsuger Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Selskapet ble godkjent av myndighetene for mindre enn et år siden, og nå er de midt inne i prosessen med å bli kvalifisert som operatør. At det har gått fort, demonstreres ved at de allerede i år og neste år skal være med på fem brønner.
– Om vi har gjort de riktige tingene vil bare fremtiden vise, men vi er veldig stolte av at vi har fått tildelt tittelen «Newcomer of the year» av Rystad Energy. Den forteller i alle fall at jobben så langt har stått til troende blant dem som kjenner bransjen, fremholder Roar Tessem.