Denne saken ble først publisert i GEO 04/19.
Få land (om noen) har så mange geologer per innbygger som Norge. Årsaken er at oljeindustrien har inspirert ungdommen til å studere geofag, og at den har hatt en mengde jobber å tilby både nyutdannete og erfarne. Samtidig som denne utviklingen foregikk over flere tiår, minket behovet for geologer og bergingeniører i mineralindustrien. Mange av dem som jobbet der skiftet derfor beite og ble petroleumsgeologer i stedet.
En ikke uvesentlig faktor for den store etterspørselen etter geovitere er de endringene som ble foretatt i oljepolitikken for omtrent 15 år siden. Behovet for geologer og geofysikere vokste dramatisk som funksjon av at det ble mer attraktivt å lete på norsk sokkel. Ikke minst som følge av at det dukket opp mange nye selskaper. Innføringen av leterefusjonsordningen og endringer i lisenssystemet (TFO) er to stikkord.
Parallelt med at petroleumsindustrien vokste, har vi sett at interessen for ingeniørgeologer også har økt. Samferdselssektoren, der både tunnelingeniører og skredeksperter er etterspurt, er fremvoksende. En mengde nye og store veiprosjekter har gitt et stort behov for geologisk kompetanse
De aller fleste geologene her i landet jobber derfor i industrien. De er i all hovedsak brukere av geologisk viten. Så har vi også en mindre gruppe som jobber i forskning og undervisning. De som utvikler ny kunnskap og som samtidig utdanner nye geovitere.
Dessverre foreligger det ikke tall på antall geologer og geofysikere her i landet, og slett ikke hvor mange som jobber innenfor hver enkelt sektor. Da blir det også vanskelig å se hvilket behov det er for å utdanne nye. Vi har heller ikke sett prognoser som forteller om framtidens behov. Kvalitative utsagn florerer, riktig nok, men ungdommen kan ikke basere framtiden sin på at «det er mange som snart går over i pensjonsalderen». Vi må ha kvantitativ informasjon, men det er heller ikke mulig å forholde seg til utsagn som «fra 2018 til 2020 vil det bli 22 000 nye ansatte i olje- og gassindustrien» (Norsk olje og gass, 10.03.19). Det blir for generelt.
Det er alt for mye synsing rundt den kommende etterspørselen etter geovitere, og ingen er vel i stand til å spå om hvordan kunstig intelligens og maskinlæring vil påvirke jobbmarkedet for kandidater i geofag.
Det bør ikke forhindre at noen tar på seg jobben med å se inn i krystallkulen. Norsk Geologisk Forening burde engasjere seg, og i et samarbeid med Norsk olje og gass, Norsk Bergindustri, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg og universitetene burde det være mulig å komme med velfunderte gjetninger om framtidens behov for geologer.
«Just do it!»