Det internasjonale energibyrået (IEA) offentliggjorde nylig rapporten «Net Zero by 2050».
Her får vi angivelig forklart hva som må til for å nå nullutslippsmålet innen 2050.
Men det blir sært dyrt, ekstremt vanskelig og får i tillegg alvorlige konsekvenser både for klodens natur og oss mennesker. I teorien skal det være mulig, ifølge IEA, men i praksis blir det umulig (geo365.no: IEAs nullutslippsmål er fullstendig urealistisk).
Nå sier også Equinor at IEAs scenario ikke er realistisk.
Dette går tydelig fram av Energy Perspectives 2021 som nylig ble lagt fram.
I en artikkel i Finansavisen («IEAs veikart støttes ikke av Equinors analyser«) utdypes dette basert på selve rapporten og pressens intervju med forfatteren Eirik Wærness i etterkant.
«I spørsmålsrunden etter fremleggelsen av Energy Perspectives er forfatteren, sjeføkonom Eirik Wærness, klar i sine svar til pressen. Han sier om IEA-scenarioet at «the possibility of doing it is very, very narrow», og videre at «I don’t agree with the [IEA] scenario as such». Dette begrunnes med at han i så fall også må tro på 40 prosent økning i kjernekraft, 30 prosent økning i vannkraft og en syvdobling i uttaket fra gruveindustrien de neste ti årene. Han mener IEA-rapporten inneholder «a number of assumptions that are not likely».»
1 kommentar
Mange kjenner til at Opedal ble valgt grunnet sin Grønne profil, og Equinor går nå hardt inn for å realisere oljeinntekter de neste 5 år (DN-16/6-21). Denne maksimering av inntekter i et regime med stigende oljepriser – sannsynligvis mot mer enn 90 dollar, kan syntes merkelig når selskapet samtidig vil bremse leting/nyinvesteringer, og isteden pløye utbyttet fra profittmaksimeringen over i vindkraft/Grønn Energi.
Noe av poenget er at eiere skal tilgodesees med maksimale utbytter, herunder staten, og at ledelsen trolig også vil kunne «makse» sine bonuser/opsjoner. Det Grønne regimet i hvilket dette skjer er økonomisk gunstig. Det hele er dermed en perfekt storm der man «slakter» «olje-Heidrun» dvs den mytologiske geita, på Det Grønne Alteret, under et Grønt Politisk dekke der de «skitne svarte oljepengene» skal veksles inn i «Ren Tempelmynter» for Klimasatsing som mange mener aldri vil bli lønnsom – uten ved kontinuerlige statssubsidier – dvs «burn-raten» er betydelig i «vind-pyramide-spillet» – og man ser hvorledes det hele svikter i Tyskland.
Opdal begrunner noe av «maksingen» – dvs selg-olje-mens-den-har-verdi, han sier altså at det blir et betydelig globalt fall i olje/gassbehovet, mens verdens befolkning faktisk øker jamt og trutt, tross Pandemier, mot 11 milliarder om 60 år, og alle bruker mer og mer energi.
Det antatte reduserte behovet minner om tiden rundt 1998 da man sa det samme, og de talrike andre perioder (e.g. 2003) med «end of oil» – ingen postulat innfridde – jfr Arbeiderpartiets forslag om å «selge ut sokkelen i 1997-1998».
Når man ser at Kina i dag benytter 50% av verdens sement, 1/3 av verdens stål, og at det globale behovet for alt av mineraler øker sterkt – samt et bakteppe av at Afrika går mot 5 milliarder mennesker og vil ha enormt behov for energi vdr sin infrastruktubygging, virker det maksimalt uklokt forbruke oljereservene for å finansiere en risikosatsing innen vindkraft, uten å sikre nye reserver.
Penger pløyes altså over fra oljeproduksjon over til Grønn satsing, og ikke petroleums eksplorasjon. Heldigvis tenker Russerne, Kina og Gulfstatene samt Afrikanske land annerledes, men det energipolitiske aspektet vdr norsk olje/gass til Europa kommer i bakleksen – en region som blir stadig mer energiavhengig av Russland/Øst-Europa.