Et unikt eksperiment

– Alt er klart. Nå venter vi bare på at høytrykket skal slippe taket og mildværet sette inn.
Kjell Jogerud har gjort seg ferdig med de aller siste forberedelsene til å overrisle Veslemannen i Romsdalen. Hensikten er kort og godt å assistere naturens egne prosesser, der store mengder nedbør forårsaker utrasinger i stupbratte og ustabile fjellsider.
Fjellskred kalles det. Nå har NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) tatt initiativ til å fremskynde det etterlengtede skredet.
Jogerud, tidligere leder av Åknes/Tafjord Beredskap, nå plassjef ved NVEs kontor på Stranda, besitter både teoretisk innsikt og praktisk håndlag, og på denne fine oktoberdagen skal han forsikre seg om at alt er klart for et eksperiment som savner sitt sidestykke i norsk skredovervåking. Og i verden for øvrig.
Kunstig nedbør
Bakgrunnen kjenner alle. Det er ikke til å unngå etter alt oppstyret høsten 2014. Det var store oppslag i alle media, og sendinger på NRK «minutt for minutt» ga ekstra ammunisjon til «kaffepraten» (GEO 08/2014; «Vi hadde ikke noe valg»).
De fastboende under det skredusatte området måtte flytte, Raumabanen ble stengt, og de ansatte i Åknes/Tafjord Beredskap (som det het før organisasjonen gikk inn i NVE) var på tå hev i dager og uker.
– Vi konkluderte med at 70-120.000 m³ kunne skli ut, og vi kunne ikke lenger utelukke at skredet kunne nå ned til bebyggelsen og jernbanetraseen, sa Lars Harald Blikra, seksjonssjef i NVE, den gangen.
Blikra har i mange år forsket på fjellskred og vist oss at Nord-Vestlandets alpine landskap har vært åsted for utallige skred som har endt opp i dal- og fjordbunnene. I dag leder han NVEs seksjon for fjellskred, etter mange år som forsker ved NGU («Skredmesteren») og sjefsgeolog i Åknes/Tafjord Beredskap. Romsdalens bratte fjell kjenner han derfor like godt som sin egen bukselomme.
– Romsdalen er spesielt utsatt for fjellskred, noe som ble godt demonstrert da en bit av Trollveggen raste ut for snart 20 år siden. Med 15 fjellskred over en strekning på 25 km, som dekker så å si hele dalbunnen, forstår vi at dette ikke var noen enkeltstående hendelse, sier Blikra.
Men det forløsende skredet kom aldri høsten for to år siden, og etter hvert ble situasjonen normalisert. Evakueringen opphørte. Togtrafikken var tilbake.
Men det skal ikke mer enn kraftig nedbør til før fjellet begynner å røre på seg igjen. Så flere ganger i løpet av de siste to årene har det vært ny evakuering pga. skredfaren. Mange begynner å bli lei av denne usikkerheten.
Det er ikke bare de fastboende som gjerne ser at de truende steinmassene raser ut. Geologene er like ivrige. Veslemannen tar mye oppmerksomhet fra andre viktige skredprosjekter i NVE, og det er svært stressende med all ventingen, der media henger over dem som klegger.
Derfor har NVE, med velsignelse fra olje- og energiministeren, forberedt et forsøk på å fremtvinge et skred. Store mengder med vann skal ledes ned i det utsatte området gjennom godt plasserte slanger. Vannet vil ha samme effekt som nedbør og derfor resultere i at skredet endelig utløses (geo365.no, 06.09.2016; «Vil «vannbombe» mannen»).

Unikt eksperiment
– På steinsprang er metoden anvendt før, men Jeg kjenner ikke til at det har blitt utført lignende eksperimenter på fjellskred. Derfor er dette et pionerarbeid innen skredforskning og skredvarsling, sier Lene Kristensen, geologi i Skred- og vassdragsavdelingen i NVE i Stranda på Sunnmøre.
Kristensen er med i felt for å ta et siste overblikk over situasjonen før forsøket settes i gang.
– Veslemannen har skapt veldig mye usikkerhet. Stadige evakueringer er krevende, ikke minst for lokalbefolkningen, men også for oss geologer, siden vi stadig må utarbeide nye prognoser og stå til ansvar for disse.
– Det har kommet så langt at vi gjerne vil bli kvitt ham, så det er bakgrunnen for at vi nå går litt mer drastisk til verks, sier Kristensen.
Den fjellvante geologen er naturlig nok svært spent på utfallet av forsøket. I beste fall vil de ekstra vannmengdene som tilføres bidra til at de ustabile massene kommer i bevegelse og et skred utløses. Da vil fjellet forhåpentligvis kunne bli friskmeldt for en (god) stund.
Et annet scenario er at det ekstra vannet kun gir økte og raskere bevegelser. Det gir også viktig informasjon, fordi forskerne da vil kunne trekke den slutningen at metoden har noe for seg og at fjellpartiet kanskje «tåler» mer regn og bevegelse enn de hittil har trodd.
– Det verste som kan skje er at vi ikke klarer å registrere at vannet har noen effekt. I så fall kan nettopp det gi en antydning om at den geologiske modellen vi baserer oss på er gal. Det er nemlig en viss mulighet for at noen dype sprekker et stykke inne på platået strekker seg i retning Veslemannen. Det betyr at den naturlige vanntilførselen er annerledes enn det vi i dag tror, og det har selvsagt betydning for prognosene våre.

Mye vann
Jogerud er i sitt ess. Han behersker verktøy og maskiner. Liker å ha litt skitt under neglene. Nå skal systemet prøves ut. Den siste biten i puslespillet – pumpen som trykker på med 64 bar – har nettopp blitt fløyet inn.
«Ingeniøren» skrur det hele sammen.
Den lille Børtjønna på 1071 meter utgjør den magiske kilden. Fra pumpen har det blitt lagt ut 300 meter med slanger opp til platået ovenfor Veslemannen.
– Det blir ganske nøyaktig 250 høydemeter, derfor trenger vi et trykk på 25 bar, noe som også slangene nederst ved pumpen må tåle, forklarer Kjell Jogerud.
Det siste er ikke opplagt. De første som ble prøvd ut sprakk opp da trykket ble satt på. Nå er de byttet ut med slanger som tåler 80 bar. Det skulle holde.
På toppen står det 3 vanntanker, 1 stor som rommer 20 000 liter, og 2 mindre i gilde, blå farger som hver rommer 9000 liter, til sammen nesten 40 000 liter.
– Vannet pumpes inn i den store tanken og ledes deretter videre ned til de to mindre tankene som står på et lavere nivå, forklarer Åge Kjølås, overingeniør ved NVEs beredskapssenter i Stranda.
Fra tankene går det ledninger til forskjellige steder ut i det rasutsatte området. Men de forblir tomme inntil høststormene setter inn og naturlig nedbør øker rasfaren til rødt nivå. Planen er å fylle dem opp med vann når forsøket starter.

Venter på regn
Utstyret er på plass. Alt er klart for et helt spesielt eksperiment. Det er bare nedbøren som mangler. Det kraftige høytrykket som lå over landet i oktober har gjort skredekspertene mismodige. De ønsker regn. Mye regn. Slik at de kan se at det ustabile fjellet begynner å røre på seg, med stadig økende hastighet, for da øker sjansen for at beboerne i dalbunnen må flytte bort for en periode.
Da – og bare da – kan eksperimentet igangsettes.
– Vi må ha folk ut av området før vi begynner å pumpe vann og lede det ned i fjellet. Derfor vil vi ikke gjøre dette uten at den naturlige nedbøren har gitt oss grunn til å evakuere gårdene, påpeker Blikra.
Det er mange som går en usikker høst i møte. I beste fall kommer det et stort og vedvarende lavtrykk som lar vannet strømme fritt over Romsdalen i dagevis. Skredforskerne vil med sine sofistikerte instrumenter registrere akselererende bevegelser i fjellet, NVE vil øke farenivået til rødt, hvorpå politiet vil beordre evakuering av bebyggelsen under.
I så fall kan Jogerud starte pumpen ved Børtjønna, sende vann opp i tankene og så slippe det ned i det gåtefulle fjellmassivet. Da vil skredet kanskje (!) komme.
– Vi har ingen garanti for at så skjer, poengterer Lars Harald Blikra.
I verste fall – hvis regnet og plussgradene uteblir – må vi vente til neste høst. For det er da at de naturlige bevegelsene er på sitt største.
November blir en spennende måned.