Ett år med produksjon

For ett år siden, den 24. desember 2016, stod jubelen i taket. Presis kl. 09.00 startet produksjonen på det Aker BP-opererte feltet Ivar Aasen i Nordsjøen. Så til tross for at det var selveste julaften, var operasjonsrommet på kontoret i Trondheim smekkfullt. Det var mange som ville være med og dele gleden.
Det hadde gått fire år siden plan for utbygging og drift (PUD) var levert, og ledelsen kunne denne dagen slå seg på brystet over at utbyggingen ble levert innenfor budsjett og til rett tid. Ett år senere er det fortsatt bare smil å se.

Større reserver
– Det ser lyst ut. Det meste går etter planen, produksjonen har vært stabil, og reservoarene holder stort sett det de har lovet, fremholder Tor-Ole Jøssund, geologen som leder undergrunnsarbeidet på feltet. På stammespråket tituleres han Subsurface Manager.
Hver eneste dag strømmer 60 000 fat olje opp. Med 500 kroner per fat utgjør dette en daglig bruttoinntekt til lisensen på ca. 30 millioner kroner. Det er bra for operatøren og alle partnerne.
Etter hvert som feltet blir nedbetalt, vil det meste av inntektene havne i statskassens lommer. Det er bra for det norske samfunnet.
I PUD-en (Plan for Utbygging og Drift) fra 2012 ble reservene i feltet anslått til 148 millioner fat o.e (115 mill. fat olje og 33 mill. fat o.e. gass). Til regnestykket hører med at Aker BP benyttet en gjennomsnittlig utvinningsfaktor for selve Ivar Aasen-reservoarene på 39 prosent.
Ved oppstart var reservene økt til 204 millioner fat o.e (inklusive Hanz). Det aller meste er olje, mens små mengder gass ligger i en tynn kappe på toppen av feltet.
Alt skal vekk

For Aker BP, men også for det norske samfunnet, er det om å gjøre å få mest mulig olje ut av Ivar Aasen-feltet. Det er forventninger om at alle involverte jobber for å maksimere utvinningsgraden slik at ekstra produksjon blir lønnsomt for alle parter.
Den oppgaven krever solide teoretiske kunnskaper, god forståelse av reservoaret, bruk av moderne teknologi, samt kontinuerlig planlegging i tråd med at mer data om feltet blir tilgjengelig for hver dag som går.
– Det er ikke plass for hvileskjær, kommenterer geologen.
4D-seismikk er ett viktig verktøy for å lære om hvilke deler av reservoaret som har blitt drenert. Ved å sammenligne data fra før produksjonen startet, med data samlet inn en stund inn i feltets levetid, er det mulig å se hvor det for eksempel ligger igjen lommer med olje. Hvis de er store nok, kan det være aktuelt å bore inn i dem for å få tak i den oljen.
– Målet vårt er at «alt skal vekk», påpeker Tor-Ole Jøssund.