EM-data fra PetroMarkers multiklientundersøkelse i Norskehavet (GEO 02/2018: «Forbedret teknologi for nærfeltleting») antydet at undersøkelsesbrønn 6507/8-10 S på prospektet Grind ville være tørr (geo365.no: «Innertier for EM-teknologien»).
I forrige uke kom pressemeldingen fra Oljedirektoratet som viste at brønnen ikke hadde spor av hydrokarboner (geo365.no: «Knusktørt for Neptune»).

© PetroMarker
Spørsmålet som da reiser seg er om det for denne brønnen ikke er lagt nok vekt på bruk av «hele verktøykassen», altså at EM-dataene ikke ble honorert tilstrekkelig under de-riskingen.
– Jeg er enig med dem som sier at EM-teknologien ikke er noen «silver bullet». Den vil alltid være ett av mange verktøy, sier Torgeir Stordal, letedirektør i Oljedirektoratet..
– Det har imidlertid vist seg at EM fungerer godt i enkelte områder, og mindre bra i andre områder, dette avhenger blant annet av hvilke bergarter som befinner seg i undergrunnen, og hvor dypt reservoaret ligger, legger han til.
Den erfarne geologen medgir samtidig at hvis EM-dataene kan kalibreres mot funn i nærheten med overveiende lik geologi, kan det være større grunn til å stole på resultatene.
– Men det vil alltid være en «case by case-vurdering», presiserer han.
Selskapene bestemmer selv risikoen
Letedirektøren vil uansett ikke være med på at Grind ikke skulle være boret bare fordi EM-dataene ikke viste en anomali. Han påpeker at Oljedirektoratet setter pris på at ulike letemodeller og at teknologier testes – det er noe av fundamentet for forvaltningen av ressursene på sokkelen.
– Leting er en øvelse der det alltid vil være en viss risiko for å bomme. Hvilken risiko selskapene ønsker å ta, er selvsagt opp til selskapene selv. Det beste vi kan gjøre er å lære av all geologisk informasjon vi får fra letebrønnene – uansett resultat.
– Det er svært viktig at de gjenværende forkastningsblokkene blir boret, og funnene på Echino Sør (geo365.no: «Et stort, lite funn») og Bergknapp (geo365.no: «Lovende funn utenfor Midt-Norge») illustrerer dette poenget veldig godt, sier Torgeir Stordal.
Iht. foreløpige ressursberegninger kan disse to funnene gi en ressurstilvekst på opptil et par hundre millioner fat o.e., og – slik myndighetene har påpekt – kan slike funn i nærheten av eksisterende felt og infrastruktur være svært lønnsomme.
![var rnd = window.rnd || Math.floor(Math.random()*10e6);
var pid980600 = window.pid980600 || rnd;
var plc980600 = window.plc980600 || 0;
var abkw = window.abkw || '';
var absrc = 'https://servedbyadbutler.com/adserve/;ID=188736;size=0x0;setID=980600;type=js;sw='+screen.width+';sh='+screen.height+';spr='+window.devicePixelRatio+';kw='+abkw+';pid='+pid980600+';place='+(plc980600++)+';rnd='+rnd+'';
var _absrc = absrc.split("type=js"); absrc = _absrc[0] + 'type=js;referrer=' + encodeURIComponent(document.location.href) + _absrc[1];
document.write('');
Forkastningsblokkene må bores!](https://geo365.no/wp-content/uploads/2020/04/Torgeir-Stordal2-x-1000-scaled-1024x683.jpg)