Tre forhold er avgjørende for at verdens metallkonsum vil øke, mener den norske regjeringen, og legger disse til grunn for at Norge bør vurdere leting og utvinning av dyphavsmineraler på norsk territorium (geo365.no: «starter arbeide med KU»):
- Befolkningsveksten på jorden – det er forventet at vi er 9,8 milliarder mennesker i 2050.
- Økonomisk vekst generelt og i land som Kina, Brasil og India spesielt.
- «Det grønne skiftet», hvor metaller er vesentlige for teknologiutvikling og forsyning av grønne verdikjeder.
geo365.no: «På vei inn i en ny steinalder»
Samtidig er det tre måter å møte dette behovet på:
- Utvinning fra eksisterende eller nye landbaserte gruver,
- Økt grad av materialgjenvinning gjennom kende implementering av sirkulær økonomi.
- Ved utvinning av havbunnsmineraler.
Om det siste er mulig, gjenstår å se, men Norge har altså startet en «åpningsprosess» med sikte på utdeling av undersøkelses- og utvinningstillatelser.
En undersøkelsestillatelse gis for et bestemt område og med inntil fem års varighet, og gjelder leting etter og kartlegging av mineralforekomster for kommersielt formål.
En utvinningstillatelse gir rettighetshaveren enerett til undersøkelser etter og utvinning av alle mineralforekomster i området som er omfattet av tillatelsen. Utvinning defineres som uttak av mineraler for kommersielt formål. Tildeling av en utvinningstillatelse vil som hovedregel gjøres etter konkurranse gjennom offentlig utlysning.
I dokumentet «Åpningsprosess for undersøkelse og utvinning av havbunnsmineraler på norsk territorium» fremholder regjeringen at det for enkelte metaller er produksjonen i dag i stor grad konsentrert i noen få land (eller selskaper), herunder utviklingsland eller land med politisk ustabile regimer, noe som igjen kan medføre geopolitiske utfordringer og uforutsigbarhet i metalltilgjengelighet og pris.
Videre skriver regjeringe at «Basert på kunnskap om forekomster på land, foreligger det for flere metaller prognoser som angir grunnlag for produksjon i kun noen titalls år fremover, eksempelvis 35-45 år for mangan, kobber og nikkel (DNV GL 2019, basert på U.S. Geological Survey, 2018)».
Verdensbanken fremhever at tilgang på metaller er svært viktig for å nå klimamålene, og at den er spesielt viktig for sol-, vind- og geotermisk energi.
Totalt sett for summen av 17 mineraler vil de ulike klimascenariene kreve fra det dobbelte til over det firedobbelte av dagens mineralbehov.
Prognoser for behov for mineraler for tre ulike klimascenarier fra det internasjonale energibyrået, IEA. Kilde: WBG 2020/OED
Landbaserte gruver ikke nok
OED refererer også til en russisk rapport som hevder at etterspørselen etter flere metaller forventes å øke med mer enn prognostisert utvinning fra landbaserte gruver.
Spesielt kobolt og nikkel er trukket frem som knappe ressurser, med mulige
kapasitetsutfordringer allerede fra siste halvdel av 2020-tallet.
Prognoser for etterspørsel etter kobolt på verdensbasis (tre scenarier) i forhold til eksisterende og
mulige landbaserte gruver, samt bidrag fra havbunnsmineraler (scenario med 6 prosjekter). Kilde: Det russiske forskningsinstituttet for mineraler, 2020/OED,