Det er ingen ende på de dårlige nyhetene. Oljeprisen synker nærmest dag for dag, og det bores alt for mange brønner som er tørre eller tekniske funn. Derfor tar konferansen Recent Discoveries den 11. og 12. mai på Scandic Fornebu i Oslo mål av seg til å analysere både tørre brønner og funn, samt gå i dybden på en del kritiske problemstillinger i leting etter olje og gass, for eksempel «charge». Også bruken av de geofysiske verktøyene i de-risking av prospekter vil bli adressert.
«La oss slå det fast med en gang. 2015 har vært en krevende år for næringen.» Slik innledet oljedirektør Bente Nyland gjennomgangen av «Sokkelåret 2015» på en pressekonferanse i Stavanger i midten av januar. Hun viste til at oljepris og kostnadskutt har preget hverdagen.
I sine prognoser legger Oljedirektoratet likevel til grunn at prisfallet er forbigående, og at den skal opp igjen. Samtidig trøstet hun forsamlingen med at gassprisen har falt betydelig mindre enn oljeprisen, og at Norge i fjor produserte mer gass enn noen gang før.
Det ble i fjor boret 56 letebrønner på norsk sokkel, hvorav 41 var undersøkelsesbrønner og 15 avgrensningsbrønner, og de fordelte seg på 33 i Nordsjøen, 16 i Norskehavet og 7 i Barentshavet. Bare i 2013 og 2014 ble det boret flere letebrønner. Det høye antallet forklarte hun blant annet med et stort antall sidestegsbrønner. Letekostnadene anslo hun til totalt 33 milliarder kroner. Hvor mye av denne summen som ble belastet den norske stat (pga. leterefusjonsordningen) unnlot hun å nevne.
OD har for 2016 en prognose på ca. 30 letebrønner og totale letekostnader på 22 milliarder kroner.
Den høye aktiviteten ble reflektert i interessen for både TFO 2015 og den 23. konsesjonsrunden (26 søkere), og Nyland ga uttrykk for at hun var godt fornøyd med antall søkere. På den positive siden trakk hun også frem at Norge aldri har produsert så mye gass som i 2015, og at oljeproduksjonen økte i forhold til året før. Hun var derimot bekymret for det hun kalte «dreining av selskapsadferd». Det er den kortsiktige horisonten hos enkelte selskaper hun ikke liker. Hun ønsker seg i stedet langsiktighet, robusthet og fleksibilitet. «Vi aksepterer ikke skumming av fløten!»
Nyland fortalte at det i hht. ODs estimater gjenstår å finne drøyt 18 milliarder fat oljeekvivalenter på norsk sokkel. Volumestimatene for Nordsjøen og Norskehavet har gått ned, mens anslaget for Barentshavet har gått opp. Hun presiserte likevel at anslaget for Barentshavet – som er like mye som Nordsjøen og Norskehavet til sammen – er betydelig mer usikkert enn for de to andre områdene. Årsaken er at Barentshavet med et forholdsvis lite antall brønner fortsatt må betraktes som «frontier area».
Fjorårets letebrønner resulterte i 17 funn, 11 i Nordsjøen og 6 i Norskehavet, men ingen i Barentshavet, fortalte Nyland. Men funnene var gjennomgående små, og de fleste var et resultat av feltnær leting. Mest skuffende i følge direktøren var prospektene tilknyttet funnene Pil og Bue i Norskehavet. De to (Boomerang og Blink) svarte ikke på noen måte til de forventingene som var skapt på forhånd (GEO 06/0015; «Nytt oljefunn i øvre jura sandsteiner»).
Den resulterende ressurstilveksten var som følge av små funn svært liten, i størrelsesorden 50-125 millioner fat olje og 14-40 milliarder m3 gass, og den har ikke vært dårligere siden 2006, som med praktisk talt null tilvekst var særdeles begredelig.
Nyland viste også en graf som forteller at Norge de siste 20 årene – med 2 unntak (1997 med Ormen Lange og 2010 med Johan Sverdrup) – har produsert mer olje og gass enn vi har funnet.
Statoil og Lundin var de mest aktive oljeselskapene i fjor med hhv. 16 og 15 letebrønner, mens de resterende er fordelt på 16 operatører. Nyland trakk spesielt fram at Statoil fant tilleggsreserver til Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet, og at Lundin boret 2 avgrensningsbrønner på Alta-funnet i Barentshavet som bekreftet det opprinnelige reserveanslaget.
Per årsskiftet ligger 91 funn i ODs funndatabase, noe som betyr at det for disse foreløpig ikke foreligger en Plan for Utbygging og Drift (PUD). Nyland vektla imidlertid at mange av dem er små, men at flere likevel kan være gode kandidater for havbunnsutbygging. Et fåtall av dem er tidskritiske, dvs. at de må bygges ut mens de ennå kan fases inn mot eksisterende infrastruktur.
I 2015 var 82 felt i produksjon, 65 i Nordsjøen, 16 i Norskehavet og 1 i Barentshavet. Dette er en økning fra 51 for 10 år siden. Ved årsskiftet var 9 felt under utbygging, og i 2015 vil ventelig 3 felt komme i produksjon: Goliat, Ivar Aasen og Flyndre. Totalt er 18 felt nedstengt på norsk sokkel så langt.