– Fjellsikring i tunneler og fjellsikring i dagen er to helt forskjellige fag som krever forskjellige tilnærmingsmetoder, men det ser dessverre ut til at tunnelsikring har vesentlig høyere status og derfor får atskillig mer oppmerksomhet i det offentlige, påpeker Edmund K. Ness i firmaet Norsk Bergkontroll AS.
Med over 20 år i bransjen er Ness mer enn normalt opptatt av at skredsikringen langs de norske veiene er svært mangelfull og preges av for små bevilgninger. Den siste bekreftelsen på denne påstanden er raset like utenfor Sauda i slutten av mars. Nok en gang kunne liv gått tapt, men heldigvis gikk skredet henimot midnatt når trafikken er liten.
LES OGSÅ: Knusende rapport klar etter E18-skredet ved Larvik
Hastverk er lastverk
Ness mener utfordringene først og fremst ligger i prispress og hastverk i anbudsfasen med det resultat at skredsikringen ikke blir tatt på fullt alvor.
– Beskrivelser som ikke er gode nok, manglende evne og vilje til å legge inn fjellsikring i framdriftsplanene, hastverk for å få åpnet veien før fastsatt dato, eller – enda verre – for å få bonus, resulterer i at det blir mangel på tid til å gjøre et skikkelig sikringsarbeid.
I mange tilfeller har de som skal sikre fjellsidene langs nye veier i tillegg svært lav prioritet til plassen de trenger, mener Ness.
– Når sprengning og utlasting er forsinket, og betongen bestilt til fast dato, så blir tidsvinduet når fjellsikringen skal gjøres mindre. Vi kan for eksempel oppleve at det ligger åpne rørgrøfter og står betongkummer under når vi kommer til en fjellvegg som skal renskes og boltes. Da forstår vi at det har det blitt arbeidet under usikret og farlig fjell. Dertil vil hastverk med å laste ned skjæring etter utsprengning fører til at topprensk med gravemaskin blir for dårlig.
– Hvor ble det av HMS-reglene som var så viktige på det der flotte kurset som vi måtte ta for å komme inn på anlegget? spør Ness retorisk, rimelig oppgitt.
«En del firmaer og enkeltpersoner tror de kan berg- og fjellsikring og får selvfølgelig jobber fordi de er billigst. Priser dumpes og markedet for de seriøse firmaene ødelegges.»
Foto: Privat
Billigst, men ikke best
Ness påpeker videre at vedlikeholdet av veier ofte er mangelfullt etter at de er åpnet.
– Manglende bevilgninger til kontroll og vedlikehold kan gjøre at fagfolk ikke får lov å merke for nødvendige sikringsbolting før man vet at man har penger til å utføre arbeidet. Det samme gjelder nedrensking av løs stein langs gamle veier, noe som også blir nedprioritert pga. mangel på bevilgninger.
– Her har Statens vegvesen, Nye veier og andre offentlig innkjøpere en stor jobb å gjøre. De må for eksempel slutte å ta konkursryttere og cowboyfirmaer inn i prosjektene, bare fordi de er billigst.
LES OGSÅ: Enda et skred!
Det som har vært en utfordring, for ikke å si en uting, ifølge Ness, er at alle maskinentreprenører som driver med fjellsikring har samme godkjenning (for eksempel kl. 2. grunnarbeider i Sentral Godkjenning).
– Konsekvensen blir da at alt for mange driver med fjellsikring uten å vite hva de holder på med, noe de seriøse fjellsikringsfirmaene lider sterkt under.
De fleste spesialfirmaene innen fjellsikring har godkjente spesialproduserte bil- og teleskoplifter med bore- og eller spyleutstyr. Flere av disse går helt opp i 60 meters arbeidshøyde og koster hver især ca. fem millioner kroner.
– Når det da stiller et lite firma med en vanlig bomlift, en kompressor og en borhammer og blir foretrukket, fordi de er billigst, så blir det vanskelig å konkurrere, påpeker Ness.
– På den måten blir ikke gjennomføringsevne og å ha kompetente fagfolk og tilpassete maskiner vektlagt. Enden på visa kan da fort bli at de som var billigst i utgangspunktet til slutt blir de dyreste.
Bør vektlegge seriøsitet
Ness har erfart at under tunnelarbeid styrer tunneldriverne sin egen arbeidsplass fra start til mål. Ute i dagen er fjellsikringsfirmaene imidlertid i mange tilfeller kasteballer og de som prioriteres bort.
– Dette går ut over hverdagen både for konsulentene som skal bedømme og godkjenne fjellsikringen og sikringsfirmaene som skal utføre jobben. Konsekvensen er at det kan gå ut over sluttresultatet.
– Gi de seriøse berg- og fjellsikringsfirmaene den plassen de fortjener, både i anbudsrunden og i prosjektet. Da vil vi være på rett vei, avslutter Edmund K. Ness.
HALFDAN CARSTENS
Illustrasjon: Slingshot AS