Fjordene på Vestlandet – Verdig som verdensarv

Fjordene er regnet for å være noen av de mest dramatiske og spektakulære landskapene vi har på Jorden. Det er derfor Geirangerfjorden på Sunnmøre og Nærøyfjorden i indre Sogn kom på UNESCOs verdensarvliste 14. juli 2005 (GEO ox, 2005; xxx xxx), og nettopp disse to er noen av de lengste, dypeste, trangeste og vakreste fjordstrekningene vi har.

National Geographic Traveller Magazine kåret senere de norske fjordene som de beste reisedestinasjonene i verden, og den respekterte amerikanske avisa Chicago Tribune inkluderte fjordene på listen over ‘de syv naturundere’, og den utropte samtidig Fjordene på Vestlandet som den mest populære attraksjonen på verdensarvlisten.

Det er derfor lett å skjønne at det norske ordet ”fjord” har blitt en del av det internasjonale språket.

En fjord er en lang, trang dal fylt med havvann, og hvor fjellsidene er bratte og ofte ufremkommelige. En fjord er også kjennetegnet av at den er dyp i de midtre og indre delene med en grunnere fjellterskel ytterst. Fjordene ligger i utkanten av de store kontinentene som var dekket av innlandsis i kvartærtiden (de siste 2,6 millioner år). Fjorder er mest vanlige langs kysten av Norge, Grønland, Alaska, British Columbia, Chile, Antarktis og New Zealand.

Opprinnelsen, og de prosessene som har virket for å danne fjordene, har blitt diskutert i omtrent hundre år. De fleste er nå enige om at de voldsomme isbreene har gjort grovarbeidet med å grave ut fjordene. En fjord dannes der hvor breer skjærer seg ned i en tidligere anlagt elvedal (ofte V-formet) eller en bredal (vanligvis U-formet). I tillegg kan tektoniske prosesser (jordskorpebevegelser), smeltevann, skred og elver ha bidratt.

Sognefjorden, som er 204 km lang og 1308 meter dyp, er den nest lengste og nest dypeste fjorden på Jorden. Den er imidlertid den lengste der det bor folk langs hele fjorden. Fjellene langs Sognefjordene stiger gradvis fra rundt 500 meter i vest til over 2200 meter i Jotunheimen. Det gjennomsnittlige relieffet langs fjorden, dvs. høydeforskjellen mellom de høyeste toppene og fjordbunnen, er omtrent 2000 meter, hvor det største relieffet, 2850 meter, er ved fjellet Bleia sør for Sogndal. Hvis Sognefjorden hadde blitt tømt for vann, ville vi ha sett en omtrent 3000 m lang skråning fra toppen av Bleia (1717 m o.h.) og ned til fjordbunnen. Til sammenligning er Grand Canyon i USA ”bare” 1600 meter dyp.

Atle Nesje