Uten lokale ildsjeler stopper all formidling av kultur- og industrihistorie. For ikke å si formidling av den geologiske historien, og hvordan den opp gjennom de siste århundrene har påvirket lokalsamfunn rundt omkring i det ganske land.
Så også på Hadeland, i den sørlige enden av Randsfjorden, som omfatter kommunene Jevnaker, Lunner og Gran. På deres eget lille, intime bergverksmuseum (Hadeland Bergverksmuseum), tilhørende Randsfjordmuseet, treffer vi en slik ildsjel.
Etter at Ragnar Knarud var ferdig med sitt yrkesaktive liv har han, sammen med Finn Audun Grøndahl ved Randsfjordmuseet, viet mye av tiden sin til å utvikle en nettside der formidling av geologisk kunnskap er kjernen. Og naturen selv – med sine små og store geologiske og historiske minner – er det store klasserommet som alltid er åpent. Gitt at du har en smarttelefon eller et nettbrett, som du kan ta med deg på turen.
Lønnsom kontaktsone
– Jeg er interessert i geologi, og jeg er interessert i å formidle. Men jeg er lei av kommentarer om at jeg av den grunn er «stein gæren», sier han med et smil, men joda, det er et snev av alvor, for geologi og dens plass i samfunnet må tas på alvor.
Og det er nettopp det Knarud gjør.
– Formidlingen må være kunnskapsbasert, prediker han, og kunnskap om Hadelands geologiske historie er det nok av, for ikke å si den del av kulturhistorien som omfatter bosetningshistorien gjennom steinalderen, bronsealderen, jernalderen og middelalderen, og ikke minst den sisten fire hundre og femti år lange perioden med skjerping og uttak av malm, samt produksjon av brent kalkstein med utgangspunkt i lokale råvarer.
På det geologiske kartet befinner vi oss i Oslofeltet. I vest har vi gneiser i det urgamle grunnfjellet. I sør og øst ligger de vulkanske bergartene fra perm (syenitt[1] og granitt (nordmarkitt)), og i nord, øst for Randsfjorden, de sedimentære bergartene fra kambro-silur (skifre og kalksteiner). Det er spesielt i grensesonen mellom disse to siste bergartstypene at vi finner malmene som har gitt opphav til den rike bergverkshistorien.
– Da den varme smelten med vulkanske bergarter kom i kontakt med de sedimentære bergartene, ble skifer omdannet til hornfels og kalkstein til marmor. Prosessen kalles kontaktmetamorfose. Samtidig med størkningsprosessen, trengte glohete gasser og væsker opp fra dypet og inn i sprekker og bruddsoner. Etter hvert som temperaturen sank, ble malmmineraler utfelt, for eksempel sinkblende, kobberkis, blyglans og magnetitt, forklarer Knarud.
– Dette er den geologiske forklaringen på at Grua-området har en lang gruvehistorie å vise til. Naturgrunnlaget var til stede for at innbyggerne her oppe – om enn med litt hjelp utenfra – kunne ha et utkomme utover jordbruk, påpeker han.
Grua-området har imidlertid mer å vise fram enn malmgeologi og de historiske restene etter mange års slit for gruvearbeiderne. For eksempel minner fra istiden med morener og dødisgroper, kalkbrudd og tilhørende kalkovner og karstfenomener.
Restene etter fordums gruvedrift ligger i dagen. Det samme gjør en mengde geologiske fenomener som er lett forståelige for menigmann, så det er bare å komme seg ut i skauen. Men du trenger litt hjelp, og det er her Ragnar Knarud har bidratt.
Alt i en database
– Kunnskapen om geologi er forsvinnende liten både hos folk flest og hos representanter for forvaltningen i kommunene, mener Knarud, og snakker av egen erfaring.
– Men når vi holder foredrag og omvisninger i nærmiljøet, synes vi å registrere at folk blir overrasket over hvor spennende og allsidig faget faktisk er.
Det er nettopp denne observasjonen som inspirerer geologen med nærmere 40 år i oljeindustrien.
Knarud forteller at han var mer enn heldig da han kom i kontakt med Leif Koch, som gjennom sin tid som «løypebas» i Skiforeningen, og gjennom en lang yrkeserfaring på Geologisk museum i Oslo, hadde samlet data fra nærmere 300 geologiske lokaliteter i Nordmarka og Hadeland. Men alt var analogt, og i vår tid er dette som kjent ikke godt nok. Løsningen ble å samle alle data i et kartbasert system, og oslobaserte Geodata ble den foretrukne samarbeidspartneren.
Sammen med Astrid Hvattum i Geodata og Finn Audun Grøndahl fra bergverksmuseet, har ildsjelene Leif Koch og Ragnar Knarud det siste året jobbet fram et formidlingsverktøy som nå er klart til bruk.
Alle data har blitt samlet i en stor og omfattende (ArcGis) data- og funksjonsbase. Men den har selvsagt ingen verdi om ikke innholdet er godt og blir formidlet på en enkel og oversiktlig måte. Svaret er en nettside (GeoAgent.no). Foreløpig er dette ikke en app. Den er i stedet laget med «responsive design», slik at den kan brukes på en smarttelefon.
– Ved hjelp av en telefon kan altså hvem som helst legge ut på tur og lære om steder de kommer til. Og i tillegg til de opplysningene som ligger i telefonen, er mange av turstoppene utstyrt med QR-koder slik at besøkende både kan få mer informasjon og delta i en «quiz» med basis i nettopp den lokaliteten man befinner seg ved.
– Vi prøver å gjøre det litt ekstra morsomt for barn og ungdom å ta en tur ut i skogen med telefonen i hånden, forklarer Knarud.
Grunnfjellet i produktet er punkter med geologisk kunnskap og informasjon, altså geofunn, eller «geobjekter». Foreløpig kan ca. 300 besøkes som isolerte punkter der de er koblet opp mot historier, bilder, videoer og annen konkret informasjon. Det neste ble å forbinde objektene med geoturer i nærmiljøet. Per dags dato er det laget 46 slike turer. Turene er laget med turstopp, der det i tillegg til geologi også finnes tilleggsinformasjon om kulturhistorie og annen naturhistorie, samt praktiske opplysninger som forhåpentligvis vil berike turen.
Et morsomst tilleggselement i GeoAgent.no er «pop ups» av «fun facts». Her er det så visst mer enn nok å ta av, og Hadelands egen geoportal har mer enn 400 stykker i databasen. Som for eksempel at «… man må forvente at vi vil oppleve jordskjelv på opp mot 4-4,5 på Richters skala, her på Hadeland, en eller annen gang i vår levetid».
Fun facts for de interesserte
Geologen har med god hjelp fra lokale krefter, (administrativt og teknisk gjennom Randsfjordmuseet, og økonomisk gjennom bankstiftelser og bygdeallmenningene på Hadeland) – bygget opp en nettside som fungerer for Hadelandsområdet. Men tanken er at alle andre som måtte være interessert, hvor som helst i Norge, kan bruke det samme fundamentet, på andre steder, og med andre geofunn og geoturer.
– Ved hjelp av GeoData as er det laget et system som er allmenngyldig.
– Det som kreves er å bygge en database der all tilgjengelig og relevant informasjon legges inn, og systemet er slik at det skal være enkelt å legge inn og enkelt å gjøre endringer. Bilder og kart hører selvsagt med til helheten, poengterer Ragnar Knarud.
Invitasjonen går til alle entusiaster over hele landet.
[1] Syenitt ligner granitt i sammensetning, men har mindre kvarts.