«Det er rett og slett svært vanskelig å lage en kombinasjon av fornybare energikilder uten at det får store negative konsekvenser for natur og mangfold. Kanskje er det på tide å bremse litt opp og tenke seg om en gang til, før vi foretar irreversible beslutninger,» skriver Jonny Hesthammer og Halfdan Carstens i et innlegg Bergens Tidende 16. juli.
Bakgrunnen er at konfliktnivået for etablering av landbasert vindkraft har kommet svært tydelig frem den siste tiden. Både på Frøya i Trøndelag og Haram i Møre og Romsdal er store deler av lokalbefolkningen motstandere av ganske beskjedne prosjekter.
«Vi sier «beskjedne» fordi de samlet kun vil utgjøre 0,3 prosent av Norges vannkraftproduksjon. Dessverre er de langt fra «beskjedne» når det gjelder arealbruk.»
Poenget i artikkelen er at vi må se det helhetlige bildet, der arealbruk til energiproduksjon hører med. Enkelt sagt, hvor mye vi får igjen for plassen vi bruker, målt i W/m². En amerikansk studie viser nemlig at at fornybare energikilder er betydelig mer plasskrevende i forhold til hvor mye energi de skaper, enn de fossile energikildene.