Forutsigbarhet har vært selve grunnlaget for den norske petroleumsindustrien. Stabile og langsiktige rammevilkår har gjort det mulig å bygge en næring i verdensklasse. Denne forutsigbarheten har gitt rom for langsiktige milliardinvesteringer, samtidig som den har stimulert leverandørindustri, teknologisk utvikling og kunnskapsbygging.
For utviklingen av en industri og et kompetansemiljø rundt havbunnsmineraler, står regjeringen derimot til stryk. På bare ett år har næringen blitt brukt som politisk brikke i budsjettforhandlinger – ikke bare én, men to ganger.
For ett år siden, søndag 1. desember 2024, kom den første overraskende vendingen i statsbudsjettforhandlingene. SV fikk gjennomslag for å stanse den ventede konsesjonsrunden for havbunnsmineraler, som ble utsatt på ubestemt tid.
Konsekvensene lot ikke vente på seg. Loke Marine Minerals gikk konkurs. Green Minerals måtte kutte kostnadene kraftig og redusere bemanningen betydelig. Det er heller ikke utenkelig at kursendringen fikk ringvirkninger vi ikke har sett, som at nye eller internasjonale aktører kan ha valgt å vente med etablering, partnerskap eller investeringer i Norge.
Denne helgen så vi en repetisjon. I budsjettforliket mellom Ap, Sp og Rødt – som per dags dato mangler flertall – er ett av punktene det har blitt enighet om: Nei til gruvedrift på havbunnen for hele stortingsperioden.
Ole Erik Almlid, adm.dir. i NHO, sier til Dagens Næringsliv at det er «svært uheldig» å legge mineralnæringen i skuffen i fire nye år. Han peker på Europas økende behov for kritiske mineraler og minner om at norsk næringsliv har bygget opp kompetanse i troen på at en konsesjonsrunde var nært forestående.
Almlid stiller spørsmål ved om næringen vil klare å bevare kompetansen gitt den lange utsettelsen. Her kan det legges til at utfordringen ikke bare handler om å bevare kompetansen, men også fortsette å bygge opp den ytterligere, som er nødvendig om selskapene én dag skal iverksette leting og utvinning.
I samme artikkel støtter Harald Solberg, adm.dir. i Norsk Industri, Almlids vurdering. Han påpeker imidlertid at det gjenstår å få et flertall bak budsjettet.
Det er likevel vanskelig å se at et eventuelt budsjettflertall vil innebære noen kursendring for havbunnsmineralene. Ap og Sp har vist at de ikke ønsker å bruke politisk kapital på havbunnsmineraler, og hverken SV, MDG eller Rødt støtter denne næringen. En eventuell redning måtte i så fall trolig komme fra borgerlig side – dersom regjeringen skulle bli nødt til å hente budsjettstøtte der.
Regjeringen og industrien har tidligere argumentert for at en skrittvis åpningsprosess, der kommersielle aktører bidrar i datainnsamlingen, er den beste måten å sikre et solid kunnskapsgrunnlag om miljø, geologi og teknologi.
Hvis konsesjonsrunden skyves på ubestemt tid – minst én stortingsperiode – rammes kunnskapsinnhentingen. Privat letevirksomhet kunne akselerert innsamling av miljø-, geologi- og ressursdata, og gitt det styrkede beslutningsgrunnlaget som kritiske røster lenge har etterspurt.
Mangelen på slik kunnskap har vært kjernen i den polariserte debatten om havbunnsmineraler, og uten datainnsamling fra kommersielle aktører, er det staten og de akademiske miljøene som må fortsette kartleggingsarbeidet. Resultatet er et svakere kunnskapsgrunnlag, langsommere kompetansebygging og reduserte muligheter for å utvikle en bærekraftig havbunnsmineralnæring.