I 2025 starter det for alvor. Da skal Energidepartementet etter planen tildele selskapene de første letetillatelsene. Dette vil følge etter at Stortinget tidligere i år åpnet for mineralvirksomhet på norsk sokkel, og Energidepartementets forslag til utlysning av arealer som er nå ute på offentlig høring.
Åpningsprosessen har blitt gjort skrittvis, og har gitt og vil gi stadig mer kunnskap om miljø- og ressursforholdene i dyphavet, parallelt med at en ny industri er i ferd med å vokse frem.
Men diskusjonen rundt hvorvidt Norge er klar for å åpne for leting og eventuell fremtidig utvinning av de marine mineralressursene har til tider vært polariserende.
Det var den også da industrien, myndighetene, miljøbevegelsen og akademia møttes under Arendalsuka 14. august (med tittelen «Havmineraler – redning eller ødeleggelse» var lite annet å vente, og en annen panelsamtale i Arendal med tittelen «Havbunnsmineraler – Hva skal til for å lykkes?» fremsto som langt mer konstruktiv).
På scenen stod energiminister Terje Aasland (Ap), stortingsrepresentant Une Bastholm (MDG), daglig leder i Adepth Minerals Anette Broch Mathisen Tvedt, konserndirektør i Storebrand kapitalforvaltning Jan Erik Saugestad, professor i geomikrobiologi ved UiB Lise Øvreås, leder i Offshore Norge Hildegunn Blindheim og leder i WWF Karoline Andaur.
Energiministeren fremholdt innledningsvis at regjeringen skrider varsomt og skrittvis frem med åpningsprosessen, og at målet med åpningen er å finne ut av om de marine mineralressursene kan utvinnes på en økonomisk og bærekraftig måte.
Han minte oss også om behovet for økt tilgang på og selvforsyning av mineraler – energiomstillingen vil bidra til å øke etterspørselen betydelig, samtidig som vi (blant annet Norge og EU) i dag er svært avhengig av disse kritiske råmaterialene fra land som Kina og Russland. Denne avhengigheten er uheldig både av geopolitiske hensyn, men også med tanke på hvordan visse land forholder seg til helse, miljø og sikkerhet.
Mye av kritikken fra miljøbevegelsen (MDG og WWF) ble rettet mot Aasland. Bastholm kalte åpningen for «et fantastisk uansvarlig eksperimentelt prosjekt», der fagfolk og Miljødirektoratet har blitt tilsidesatt når de har advart om at vi ikke har tilstrekkelig kunnskap om dyphavet.
Andaur fortalte at WWF har saksøkt staten fordi de mener beslutningen om å åpne har skjedd på et tynt og utilstrekkelig grunnlag.
At vi har for lite kunnskap om dyphavet og dets økosystemer, og går for fort frem med å åpne og dele ut utvinningstillatelser, er argumenter Aasland har hørt mange ganger tidligere.
Han fremholdt at departementet har gjort en grundig konsekvensutredning, og at de ikke har hastverk med prosessen. Han understreket dessuten at fasen vi nå går inn i – at selskapene til neste år kan begynne å lete – vil bidra betydelig til at vi kan skaffe oss den kunnskapen som alle er enige om at vi trenger, samtidig som kunnskapsinnhentingen også vil fortsette i statlig regi.
– Og i henhold til lovverket for havbunnsmineraler innebærer ikke en utvinningstillatelse at selskapene får rett til å utvinne, repliserte energiministeren.
En utvinningstillatelse gir enerett til å lete innenfor en lisens og til å søke om godkjennelse for plan for utvinning. En slik plan må godkjennes av departementet og Stortinget.
Blindheim påpekte at vi i Norge har årelang erfaring fra olje- og gassbransjen som viser at vi er i god stand til å skaffe til veie miljøkunnskap på norsk sokkel og bruke teknologi til å gjøre ting på en ordentlig måte.
Storebrand er blant selskapene som har stilt seg bak et moratorium (utsettelse) vedrørende utvinning av dyphavsmineraler. Kapitalforvalteren har derfor ekskludert selskaper som planlegger slik virksomhet.
– I 2022 sa vi at det er klokt å ha et føre-var-prinsipp, og vi er ikke villige til å investere før vi er sikre på konsekvensene. Vi har solgt oss ut av The Metals Company, og er i dialog med selskaper som Kongsberg og Wilhelmsen, sa Saugestad.
De to sistnevnte selskapene har involvert seg i dyphavsmineraler gjennom partnerskap/eierskap i Loke Marine Minerals.
– Vi har investorer som ser at dette kan gjøres på en ansvarlig måte, parerte Tvedt, og spurte Saugestad om hvordan Storebrand kan si nei til en ansvarlig utredning av dyphavsmineraler samtidig som de investerer i kinesiske selskaper som vi ikke alltid vet hvor får mineralene fra.
Saugestad anerkjente at det er utfordringer knyttet til den globale gruvebransjen, både når det gjelder avhengighet og arbeidsvillkår. Han satte samtidig spørsmåltegn ved hvordan kommersielle aktører kan være villige til å investere så mye som de gjør kun for å oppdatere kunnskapsgrunnlaget.
Blindheim påpekte at Norge har lang erfaring med at kommersielle aktører samler inn data, og at det er et utbredt samarbeid mellom myndigheter og private selskaper.
– Det er ikke staten som skal gjøre alt, og de kommersielle aktørene ønsker også å gjøre ting på en forsvarlig måte.
Tvedt viste til et forskningstokt som Adepth deltok på i fjor. Under toktet demonstrerte de at når industri og akademia samarbeider, kan kunnskapsinnhentingen akselereres. Toktdeltakerne lyktes i å teste ny metodikk og ny teknologi, samt å gjennomføre flere operasjoner parallelt. Resultatet var mer data, lavere kostnader og et lavere miljøavtrykk.
Adepth-lederen slaktet også et annet argument som ofte tas opp i slike debatter, inkludert denne, nemlig at åpningsområdet tilsvarer «halve» Norges areal.
– Sulfidforekomster har en utbredelse tilsvarende et par fotballbaner.
Også Blindheim tok opp denne tilsynelatende villfarelsen i løpet av debatten og påpekte at det totalt sett kan være snakk om langt mindre enn én prosent av det kommende lisensområdet som kan bli aktuelt for utvinning.
Andaur hadde tidligere i debatten satt spørsmålstegn ved om det faktisk er et behov for dyphavsmineraler. Hun påpekte at 50 store selskaper har sagt nei til slike mineraler i sine verdikjeder, og at også EU ønsker moratorium.
Aasland påpekte at han ikke har fått noen formelle henvendelser vedrørende dyphavsmineraler fra EU, og at han i tidligere samtaler med EU-kolleger har opplevd respekt og forståelse når han har forklart dem hvordan prosessen gjennomføres i Norge.
Energiministeren er vant med krevende saker, og påpekte at energiomstillingen er fylt med dilemmaer.
– Det er vanskelige valg og avveininger som må tas også når det kommer til for eksempel havvind eller vindkraft på land. Men om vi ikke klarer å produsere nok strøm i årene som kommer, går vi mange skritt tilbake som samfunn. Man må gå inn i dilemmaene og ta beslutninger basert på kunnskap, fremholdt Aasland.