Fenomen/Attraksjon
Meteorittkrater
Stedsangivelse (fylke, kommune, sted)
Buskerud, Nes, Nesbyen
Adkomst
Kjør riksvei 7 til Nesbyen i Hallingdal. Følg skilting mot Gardnos meteorittkrater.
Lang begrunnelse
En meteoritt med en diameter på ca 300 m hadde slått ned i det som i dag er Hallingdal for ca 600 millioner år siden! Gardnos meteorittkrater er kjent internasjonalt ved at det er meget lett tilgjengelig og med gode lokaliteter hvor kraterets form og geologi kan observeres.
Krateret er ca 600 millioner år gammelt og har en diameter på 5 km. I sentrum av krateret finnes en sentral heving. Det er flere lokaliteter hvor det er gode blotninger av kraterets hovedbergarter som er Gardnosbreksje og Suevitt. I tillegg er den nordlige delen av meteorittkrateret dekket av sedimentære bergarter i form av rasavsetninger og vekslinger mellom sandstein og skifre. Alle lokaliteter er oversiktlige og godt egnet til å forklare prosessene som har funnet sted før, under og etter nedslaget. Foruten den sentrale hevingen meteorittkraterets sentrum er det overgangen mellom gardnosbreksje fra den knuste berggrunnen og suevitt som fylte krateret rett etter nedslaget som er unik. Overgangen markerer kraterbunnen og i Gardnos meteorittkratre kan man ta på overgangen!
Store deler av kraterets opprinnelige form er bevart med unntak av kraterets sydøstlige vegg som er gravd vekk av isen fra siste istid. Dette gjør at det finnes et tverrsnitt av krateret fra den ytterste avgrensning og inn til de sentrale deler av krateret i et tørrlagt elveleie. Det er i elveleiet de beste lokalitetene for å vise kraterets geologi finnes.
Gardnos meteorittkraters oversiktlige geologi gjør det til en geologisk lokalitet som er godt egnet for å vise geologiske prosesser for besøkende i alle aldre. Allikevel er krateret attraktivt forvitenskaplig arbeid. Naturhistorisk museum og Universitetet i Oslo har hatt forskningsprosjekter i krateret, ledet av Henning Dypvik. Nes kommune har i flere år vært pådriver for å utvikle stedet for lokalbefolkning, skoler og turister.
Gardnosbreksja er bergargten som er typisk for Gardnos meteorittkrater. Bergarten har blitt en identitetsbygger for Nes kommune. Den brukes til gaveartikler og monumenter. Hvert år deles også breksjeprisen som har som er en hedersbevisning til en bedrift som siste året har markert seg på en positiv måte i Nes.
Innenfor meteorittkraterets grenser er det også en spennende kulturhistorie. Et 27 mål stort område i den nordvestre har blitt undersøkt av arkeologer. Det er funnet et alderdomlig åkerlandskap bestående av tidligere tiders åkerparseller, rydningsrøyser, kullmile og bygninger. Arkeologiske utgravninger har vist at det har vært kontinuerlig aktivitet på Garnås siden år 700.
Ut fra et servicebygg som ligger nær sentrum av krateret går det to naturstier med skilt som forklarer meteorittkraterets geologi. Postvegen er den eldste kjente veien opp til Garnåsgrenda fra hovedvegen gjennom dalen. Den er flere hundre år gammel, men ble kalt Postvegen da den ble brukt til postlevering på 1800-tallet. Postvegen er i dag ryddet og brukes som en natursti med skilter som forteller om Garnåsgrendas kulturhistorie.
Gardnos meteorittkrater er i dag en geologisk lokalitet hvor man kan se den unike geologien i et meteorittkrater og hva den gjør med naturen og menneskene som velger å bruke den. Det var ikke bare den fantastiske utsikten fra Garnås som fikk folk til å bosette seg der. Geologien gjorde også stedet attraktivt.
