Naturlige gasshydrater kan bli en framtidig energikilde skriver Oljedirektoratet (OD) i den siste ressursrapporten som ble lagt fram før sommeren (Petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel 2018)
I enkelte områder i Norskehavet og Barentshavet finnes store mengder gasshydrater like under havbunnen. Utbredelsen av gasshydrater er trolig størst i Barentshavet. Forekomstene ser ut til å strekke seg over store områder, mener OD, og Aker BP gjorde nylig et funn som kan inneholde gasshydrater (geo365.no: «Fant gasshydrater for første gang?«.
“Foreløpige resultater fra gassprøver indikerer at gassen kan være i gasshydrat-fase. Dette vil bli forsøkt avklart ved videre analyse,» skriver Aker BP i en pressmelding.
Så langt er det ikke funnet noen lønnsom metode for produksjon av gasshydrater, men det forskes internasjonalt på utvinningsmetoder, skriver OD i ressursrapporten, men ressurspotensialet er stort fordi hydrat er en høykondensert form for naturgass som er bundet i vann.
En kubikkmeter hydrat tilsvarer om lag 160 kubikkmeter naturgass i atmosfærisk tilstand.
Gasshydrater dannes i en sone som kalles Gas Hydrate Stability Zone (GHSZ). I marint miljø ligger gasshydratene under havbunnen, og tykkelsen av GHSZ defineres av vanntemperaturen på havbunnen, havnivået, geotermal gradient, gassammensetning og saltinnholdet i sedimentets porevann (1).
Barentshavet har en kontinentalsokkel med vanndyp på inntil 500 meter. Temperaturen på havbunnen kan bli null grader Celsius eller lavere. Dette gjør at Gas Hydrate Stability Zone (GHSZ) kan være fra noen titalls til 400 meter tykk, avhengig av gasskomposisjonen og geotermal gradient.
OD er involvert i flere prosjekter relatert til forskning på gasshydrater i samarbeid med Cage (Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima), et forskningssenter ved UiT Norges Arktiske Universitet i Tromsø. De siste årene har det vært fokus på forståelsen av hvordan gasshydrater påvirker petroleumssystemer og trykk.