Geofunn: Breksjer og konglomerater Sedimentære breksjer i Forlandsund-bassenget. Det trengs som regel kraftig topografi for å få avsatt slike sedimenter. Foto: Per Terje Osmundsen

Geofunn: Breksjer og konglomerater

Per Terje Osmundsen presenterer sitt geofunn; på Prins Karls Forland på Svalbard finner vi avsetninger som vitner om forkastningsbevegelser og røff topografi i forbindelse med dannelsen av Forlandsund-bassenget.

Helt vest i Svalbardarkipelet ligger Prins Karls Forland, en tynn stripe land adskilt med noen kilometer saltvann fra Svalbards største øy, Spitsbergen. Dette er så nær vi kommer den nordøst-atlantiske kontinentalmarginen på Svalbard.

Forlandet har røff topografi med alpine fjell og isbreer, men har også flate områder med hevede strandavsetninger langs kysten.

På Forlandet finner vi det sedimentære Forlandsund-bassenget. Det er lite undersøkt sammenliknet med andre avsetninger på Svalbard, men det inneholder svære kampesteinskonglomerater som vitner om forkastningsbevegelser og røff topografi da bassenget ble dannet. I tillegg finner vi sandsteiner og skifre som tyder på avsetning av grovt materiale ut i et marint basseng.

Per Terje Osmundsen, NTNU, utfordrer Tim Redfield, NGU

Koordinater funnsted:

78º 42΄19˝ N

11º 00΄04˝ E

Det spesielle med disse avsetningene er at de ble avsatt på en tid da de tektoniske platebevegelsene endret seg fra skorpefortykning til skorpetynning langs den vestlige Svalbardmarginen. Etter fortsatt skorpetynning brøt jordskorpen opp vest for Svalbard og oseaniske spredningsrygger propagerte nordover og koblet seg til slutt sammen med den arktiske Gakkelryggen.

Et resultat av denne prosessen var at havvann fra Arktis kunne blande seg med havvannet i Atlanterhavet på en måte som påvirket både oseanisk sirkulasjon og klimaet både i Arktis og andre steder.

Mesteparten av avsetningene på Forlandet hører hjemme i én stor grabenstruktur som fortsetter sørover utenfor vestsiden av Spitsbergen. Sedimentene på Forlandet forteller oss en del om hva som kan finnes oppi denne grabenen. Etter avsetningen av Forlandsund-bassenget ble sedimentene begravd til flere kilometers dyp, men ble så hevet opp sammen med mye av det som er dagens topografi på Svalbard. Historien rundt denne delen av Svalbards utvikling er ikke så godt forstått enda, men er viktig for å forstå øygruppas topografi og det unike landskapet som finnes på Svalbard.

PER TERJE OSMUNDSEN

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X