Det store anortosittmassivet i Rogaland utgjør grunnlaget for Magma Geopark som nå er under planlegging. Tanken er å tilrettelegge et område med spesielle geologiske kvaliteter for lokalbefolkningen, skoleelever og turister. Tilretteleggingen består i å etablere og drive geopark-lokaliteter, utstillinger og sentre. En geopark-lokalitet skal blant annet bestå av informasjonstavler og merkede stier.
Bruksområde
Byggeråstoff (pukk, murestein). Naturstein. Industrimineral (steinull).
Anortositt fra Rogaland og til dels også Lofoten inneholder en speseill feltspat (plagioklas) med et flott fargespill. I Rogaland utnyttes dette særtrekket kommersielt. Fra Sirevaåg produserer bedriften Granit 1893 store blokker som selges under navnet Labrador Anitque, mens Larvik Granite AS produseres Blue Antique fra Hellvik. Men selv uten fargespill gjør bergartens massive karakter at den er velegnet som murestein og bygningsstein. Både i Rogaland og i Gudvangen i Sogn og Fjordane er store partier av bergarten omdannet til hvit anortositt. Denne har vært utnyttet i keramisk industri så vel som matvareindustrien, men volummessig dominerer pukk av hvit anortositt som tilslagsmateriale i lyse veidekker og betong. Store laster med pukk skipes daglig til Europa fra Rogaland. Finknust hvit anortositt brukes i tillegg som fyllstoff og som bestanddel I steinull. Anortositt kan i fremtiden også bli et råstoff for fremstilling av aluminium.
- En brun anortositt med blått fargespill (Blue Antique) brytes som naturstein i store blokker, kjøres til Larvik og skipes derfra til Italia hvor den sages til store plater. Larvik Granite AS har hatt uttak her siden 2002. Steinen tar stadig større markedsandeler og er spesielt populær på kjøkkenbenker og som flis. Foto: Halfdan Carstens.
- Omdannet anortositt er hvit og brukes som tilslag i asfalt for å få den lys. Anortositt eksporteres derfor til kontinentet som pukk. Bildene er fra Hellviksplitt i Rogaland. Foto: Halfdan Carstens.
- I polert flate oppleves bergarten som rosa brun til beige krydret av fargespillet i fellspatkrystallene. Fargespillet varierer fra gult over i grønt mod turkis, blått og lilla. Ved å endre betraktningsvinkelen i forhold til steinflaten og lysets innfallsvinkel, vil øyet oppleve at ulike krystaller lyser opp eller ’slås av’. Steinen har varierende kornstørrelse og mineralogi. Den kan også ha lysere årer som gir den et annet ”liv” og mer variasjon enn andre larvikitt. Også det at bergarten har brune til rosa nyanser gir den vesenforskjellig karakter sammenlignet med sine mer grå- og blålige brødre fra Larvik. Foto: Tom Heldal.
Alder
Urtiden. Anortosittene i Rogaland, Jotunheimen og Bergensbuen ble dannet i den sene fasen av den Svekonorvegiske fjellkjededannelsen for 1130-900 millioner år. Anortosittene i Lofoten tilhører det transskandinaviske intrusivbelte som ble dannet for mellom 1650 og 1470 millioner år siden.
Sammensetning
Bergarten består nesten bare av feltspat-mineralet plagioklas. I hht. definisjonen må den inneholde minst 90 % plagioklas feltspat for å bære navnet anortositt. Andre mineraler som inngår er pyroksen, ilmenitt, magnetitt og olivin.
Dannelse
Anortositt er en dypbergart (størkningsbergart/magmatisk bergart) som er dannet i ballongformete magmakamre langt nede i jordskorpen under svært høye trykk og temperaturer. Smelten fløt opp fra et nesten 1000 °C varmt magmakammer på grensen mellom mantelen og jordskorpen for ca. én milliard år siden (GEO 02/2007; side 32-36).

Det blå og lilla område på grensen mellom skorpen og mantelen viser hvordan vi tenker os at et magmakammer ser ut. Fra dette dyptliggende kammeret stiger det periodevis magma oppover i jordskorpen, og det dannes ballong- eller skålformede magmakamre høyere opp. De oransjefargede boblene med hvite flekker er anortositt. De rosa legemene er noritt. Illustrasjon: Gurli Meyer, NGU.

Anortositt finnes flere steder i Norge som store massive fjellpartier. Flere av de velkjente landemerker i Lofoten, Jotunheimen og Bergensbuen er oppbygget i anortositt og månelandskapet mellom Jæren og Flekkefjord likedan. De store forekomstene av anortositt i indre deler av Sognefjorden har helt siden tidlig i forrige århundre vært kjent og vurdert som en mulig industriressurs på grunn av et høyt aluminiuminnhold. Verdens nest største forekomst av ilmenittmalm er knyttet til anortositt i Egersundsfeltet, og Titania AS har storstilt drift i et dagbrudd i Hauge sør for Egersund. Nå har Titania også begynt å lukte på å bruke de enorme mengdene med anortositt som brytes (gråberg) i forbindelse med dagbruddsdriften.
Skrevet av Gurli Meyer