Idé uten fundamentTerrassen ved minnestedet på Sørbråten. Illustrasjonen antyder at berggrunen består av flott granitt (rapakivigranitt). Det er ikke riktig. Den stedlige bergarten er sedimentær og er oppsprukket pga. frostforvitring. Montasje: Statsbygg

Idé uten fundament

Det er hevet over all tvil at kunstneren Jonas Dahlberg har vunnet konkurransen om det nasjonale minnestedet etter terroren 22. juli på gale premisser

Det er hevet over all tvil at den svenske kunstneren Jonas Dahlberg har vunnet den internasjonale konkurransen om det nasjonale minnestedet etter terroren 22. juli 2011 på gale premisser.
Det var regjeringen Stoltenberg som i juni 2012 besluttet at det skulle etableres to permanente nasjonale minnesteder, ett i regjeringskvartalet i Oslo og ett i Hole kommune, og i mars 2013 besluttet den samme regjeringen at det nasjonale minnestedet i Hole skulle ligge på Sørbråten ved Tyrifjorden der det er fri sikt til Utøya.
Kostnadsrammen for minnestedet på 27 millioner kroner ble vedtatt av Stortinget i desember samme år, og i februar 2014 vant Dahlberg den internasjonale konkurransen om utforming av minnestedene. Hovedideen er et 3,5 meter bredt vertikalt kutt gjennom fjellet i odden på Sørbråten – en massiv, homogen granitt som vi gjenkjenner fra polerte kjøkkenbenker, vakre bygningsfasader og storslåtte monumenter – som skal symbolisere den fysiske fornemmelsen av tap og reflektere det såret som ble påført ofrene etter tragedien.
Adkomsten til kuttet i fjellet er gjennom en nedsenket gangsti og tunnel, og navnene til alle som mistet livet skal inngraveres i den loddrette veggen på motsatt side av en terrasse inne i fjellet. I det samme rommet vil det være en benk for stille kontemplasjon.
Vinnerutkastet har Dahlberg selv illustrert, og de fargerike granittflatene vil gi minnestedet et verdig og monumentalt inntrykk.
Den eneste skåret i denne gleden er at odden på Sørbråten ikke består av granitt. Langt der ifra. Et lite blikk på det geologiske kartet (ngu.no) forteller at berggrunnen her består av sedimentære bergarter (avsetningsbergarter), og geologer som drar ut til Sørbråten vil umiddelbart konstatere at fjellet er bygd opp av noen få sandsteinsbenker i veksling med siltstein og skifer. Et kutt gjennom disse lagdelte bergartene vil vise frem en heterogen lagpakke med skråttstilte lag. Den vil ikke kunne sages til en jevn, glatt flate, og det vil ikke kunne inngraveres navn direkte på steinen. Det vil også kunne by på ingeniørgeologiske utfordringer å bygge både adkomsttunnelen og balkongen, og å bygge i slikt materiale vil også være et fordyrende element i forhold til å bygge i massiv granitt. Tidens tann (forvitring) vil ventelig også tære hardere på disse bergartene enn hva som ville vært tilfelle for granitt.
Det er altså to aspekter ved Jonas Dahlbergs vinnerutkast som geologer reagerer på. Det ene er at monumentet vil fortone seg annerledes i virkeligheten enn det kunstnerens tegninger antyder, det andre er at byggingen av monumentet vil være betydelig mer komplisert og dyrere enn det som kunstneren legger opp til ved å «late som» om berggrunnen består av granitt.
Det er forstemmende at disse poengene i det hele tatt ikke ble vurdert da regjeringen den 5. april i år gjorde sitt vedtak om å legge monumentet til Sørbråten.
Den 22. juli 2016 står minnestedet ferdig.

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X