Geofunn: Grua Et av mange skjerp for uttak av bly og sink på Skjerpemyr, et par kilometer vest for Grua. Foto: Ragnar Knarud

Geofunn: Grua

Ragnar Knaruds geofunn er Grua midt i Oslofeltet. Mellom sedimentære og magmatiske bergarter har en rekke metaller og mineraler blitt utfelt.

Mitt geologiske paradis er Grua, et lite sted inne i skogen nord for Oslo, nord i Nordmarka.

Geologisk ligger Grua midt i Oslofeltet. I sør finner vi eruptive bergarter som nordmarkitt, mens vi i nord treffer på kambro-siluriske skifre, sandsteiner og kalksteiner. Inn mot granittene og syenittene er de sedimentære bergartene gjennom kontaktmetamorfose omvandlet til hornfels (fra skifer) og marmor (fra kalkstein).

Under størkningsprosessen piplet det – gjennom utallige sprekker – sure, metalliske hydrotermale vannløsninger opp fra dypet. Dette vannet reagerte med kalkbergartene og resulterte i utfelling av metalliske karbonater, oksider og sulfider. I randsonen fra Nannestad til Jevnaker finnes det derfor en mengde både sjeldne og mindre sjeldne mineraler som vi smarte hadelendinger har benyttet oss av helt siden middelalderen.

Det som fascinerer meg mest er hvor dyktige våre forfedre var til å ta i bruk lokale, naturgitte ressurser. Det heter at nød lærer naken kvinne å spinne, og det er vel det vi ser her på Grua. Godt støttet av grådige konger og kunnskap fra Sentral-Europa og Danmark. Gruver og skjerp ligger på rekke og rad, fra Nysæter via Mutta og Skjærpemyr til Mylla, og vitner om mer enn 400 års innsats for å ta ut rikdommer fra fjellet.

Ragnar Knarud

utfordrer Morten Bergan

Koordinater funnsted:

Hadeland Bergverksmuseum

60°15’08″N 10°39’15″E

Turbeskrivelse

Du kan komme til Grua både med bil og tog. Rv 4 går mellom Oslo og Gjøvik, og det samme gjør Gjøvikbanen.

Bergverksdriften sør i Lunner er altså av gammel dato. Uttak av jernmalm og smelting av denne har vært gjort siden middelalderen og fram til ca. 1800. Det ble drevet på blyglans allerede før 1630-tallet. Et smelteanlegg for kobber kom på plass på 1660-tallet, mens forekomsten av sink på Nysæter ble oppdaget i 1888.

I tillegg har vi i nyere tid hatt drift på granitt, marmor og kalkstein, og i Østhagan, like ved Grua kirke, er to store kalkovner klare bevis på betydelig virksomhet på 1800- og første del av 1900-tallet.

Bergindustrien er imidlertid fortsatt i full sving sør i Lunner, med pukkverksdrift både på Stryken og på Oppen.

En liten kuriositet: De fleste steinblokkene som ble brukt i perrongene langs jernbanestrekningen mellom Oslo og Gjøvik ble brutt fra granitten like sør for Grua. Blokkene fraktet med en fenicular fra bruddet og ned til den nylagde jernbanen, og deretter transportert både sørover og nordover. I 1905 var jernbanestrekningen ferdig. Byggingen av banen må sees i sammenheng med behovet for malmtransport fra Grua tidlig på 1900 tallet.

Geologi er ressurser, økonomi, poletikk, og ikke minst arbeidsplasser. Grua har alt dette. Det er en lærebok i alle fagfelt innen geologien, knyttet opp mot samfunnsutvikling og til byggingen av landet.

Er det noen steder i Norge dere bør besøke mens helsa er i behold, må det være Grua-området. Start turen på det lokale bergverksmuseet og opplev tidligere tiders storhet, men også hvordan vår nåværende velstand ikke kom til oss uten tidligere generasjoners slit.

LES OGSÅ: Formidling gjennom smarttelefonen

RAGNAR KNARUD

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X