Lynkurs i formidling

– Vi gjør en masse bra når det gjelder formidling av det vi kan, og vi kan mye, men vi er langt fra flinke nok til å komme i media.
Reidar Müller peker på noe vi alle vet, men som vi ikke klarer å gjøre noe med, og statistikken er definitivt imot oss når vi teller antall oppslag i media.
– Vi har Jørn Hurum blant oss, men vi blir vi grundig slått av biologene representert ved Dag Hessen. Fotballspillere og andre superkjendiser er selvsagt i en helt annen liga, smiler han, vel vitende om at geologene aldri når det nivået.
Men det er ingen grunn til å gi opp. Geologen, forfatteren og journalisten har sju gode råd som han delte med de 50 deltakerne på geoturismekonferansen i Brønnøysund denne uken, der Norsk Geologisk Forening var arrangør. Konferansedeltakerne ble tatt med til Torghatten og Leka som begge tilhører Trollfjell Geopark.
Her er du 7 tipsene om hvordan man kan oppnå suksess.
En god historie

Det er nok av muligheter, for eksempel «verdens dypeste  dinosaurfunn» som ble publisert i A-magasinet, «Norges eldste sandkorn» som NGU nådde bredt ut med, eller «gamle nyheter» som plutselig kan være aktuelle i lys av mediabildet, og her ble for eksempel historien som de som «graver etter monsterbølgen» rett etter tsunamien i 2004 godt timet.

Det angår oss – og det angår samfunnet
– Vi må ut med den kunnskapen vi har, for eksempel om skred, klima og «isen som varmer», og som har betydning for hverdagen vår.
Mest, flest, best, ….
Müller påpekte at publikum er opptatt av rekorder, hva som er størst, minst, osv., og han mente det er nok av muligheter i norsk geologi.
Nærgeologi, de lokalhistoriske hemmelighetene
Det er ikke bare på Hawaii at geologien er fascinerende. Det er bare å gå ut i det norske landskapet, og foredragsholderen har selv hatt suksess med tema som «Da Oslo gikk i luften», «Da Nordmarka eksploderte» og den journalistiske vrien om da «Bærum ble et vulkanhelvete».
Geologiens kulturhistoriske betydning
Müller påpekte at de fleste synes det er kjedelig med stein for steinens egen skyld. Men hvis vi er i stand til å se hvordan natur og kultur henger sammen med berggrunnen og løsmassene blir formidlingen mye enklere. Dette poenget illustreres veldig godt på Leka, Geologisk nasjonalmonument, der den skrinne berggrunnen ikke gir grunnlag for vegetasjon, mens de grønne jordene under marin grense ligger på tykke lag av marin leire.
– Det er viktig å huske på at vår egen historie er bestemt ut fra den geologiske historien, påpekte foredragsholderen, og anbefalte geologene å ta i bruk dette virkemidlet når de forteller om sitt eget fag.

Konflikter
– Konflikter er alltid godt stoff, og her kan vi bruke diskusjonen om hvorfor vi har fjell i Norge. Et annet godt tema er selvsagt klima. Også her har geologene kunnskap fra tidligere tider som er verdt å formidle.
Mediene liker meninger, vi må bare våge
Den siste innfallsvinkelen som Müller tipset om er at mediene er glad i meninger. Det er bare å sette seg ned å skrive om saker der man har kunnskap.
Flere må bidra
Reidar Müller har hatt stor suksess som formidler av geofaglig kunnskap i aviser og tidsskrifter, og boka med smakebiter fra norsk geologi («Det som ble NORGE«) har gått som varmt hvetebrød. Nå er den også å finne som paperback. I tillegg er han en dyktig foredragsholder som heldigvis har blitt mye benyttet land og strand rundt.
Vi trenger flere geologer som er like villige til å by på seg selv!