Draupneformasjonen
Draupneformasjonen er den eneste bergarten fra norsk kontinentalsokkel som er blitt med i avstemningen. Den svarte skiferen er også den eneste sedimentære bergarten som er med i kåringen. Det er likevel få nordmenn, geologer inklusive, som er på fornavn med denne steinen. Litt rart, for det er vil ingen bergart som har betydd mer for moderne norsk økonomi enn denne.
Bruksområde
Alder
Øvre jura (161-145 millioner år).
-
- Øvre jura kildebergart finns ikke på land i Norge. Derfor må vi helt til sørkysten av England (Dorset) for å studere denne bergarten ute i felt (Kimmeridge Clay Formation). ”The Jurassic Coast” er en smal, 155 km lang kyststripe som har verdensarvstatus (www.geoexpro.com/geotourism). Her finner vi sedimentære bergarter fra en 185 millioner år lang periode i Jordens mellomtid (mesozoicum). Bildet er fra Kimmeridge Bay. Foto: Halfdan Carstens .
-
- Ammonitt i øvre jura skifer fra Kimmeridge Bay i Sør-England. Foto: Halfdan Carstens.
-
- Skifrene i øver jura skiller seg ut fra andre skifere i lagrekken ved at de er svarte og har et høyt innhold av organisk materiale (>5 %) som er langt over gjennomsnittet for en skifer (0,5 %).
Sammensetning
Draupneformasjonen er navnet på de organisk rike skifrene som ble avsatt i Vikinggrabenen i sen jura tid. Skifrene skiller seg ut fra andre skifere i lagrekken ved at de er svarte og har et høyt innhold av organisk materiale (>5 %) som er langt over gjennomsnittet for en skifer (0,5 %). Andre steder på kontinentalsokkelen har den samme bergarten andre formasjonsnavn. I Sentralgrabenen er den for eksempel kjent som Mandalformasjonen, på midtnorsk sokkel har den fått navnet Spekkformasjonen, mens den i Barentshavet går under betegnelsen Hekkingenformasjonen. De er alle avsatt innenfor et tidsrom på bare 15 millioner år.
Dannelse
Øvre jura kildebergart er en sedimentær bergart. Den ble opprinnelig avsatt på dypt vann som leire iblandet store mengder alger, plankton og planterester. På bunnen, hvor det var liten sirkulasjon i vannmassene, var det også liten tilgang på oksygen. Det organiske materialet ble derfor ikke oksidert. Tilsvarende stagnerende forhold finns i dag både i de dype fjordene langs norskekysten og i Svartehavet. Senere ble de organisk rike skifrene begravd under flere kilometer tykke lag avsatt i kritt og tertiær. Temperaturen økte, og etter hvert kom skifrene inn i det såkalte oljevinduet (60-120 °C) hvor de organiske restene ble omdannet til olje og gass.
-
- Kildebergarten fra øvre jura finns over det aller meste av den norske kontinentalsokkelen. Den finns imidlertid ikke på land i Norge. Kartet viser hvor kildebergarten er umoden (blå), hvor den ligger i oljevinduet (grønn) og hvor den genererer gass (oransje). Arealet hvor skiferen er moden tilsvarer omtrent 2/3 av Norges samlede landareal. Illustrasjon: Torbjørn Throndsen (GEO 03/2005).
-
- Draupneformasjonen er påtruffet i mange borehull på norsk sokkel. Her ser vi bilder av kjerneprøver fra en brønn i Vikinggrabenen. Illustrasjon: Oljedirektoratet (Faktasidene).
