Bruksområde
Olivinstein binder avfallsstoffene i jernmalmen når den smeltes i store masovner og gir et renere råjern. Det er som slik slaggdanner at olivinstein har sin viktigste anvendelse. Olivinstein erstatter dolomitt i denne prosessen, noe som har gitt verden en betydelig reduksjon i utslipp av CO2. I tidligere tider ble olivinstein også brukt som bryne og slipestein. Mineralet olivin har god varmebestandighet og brukes mye til støpesand og ildfast stein. Den høye tettheten (ca. 3,3 g/cm3) gjør at olivinstein også nyttes som ballast i ulike konstruksjoner til sjøs. Ca. 50 % av verdens olivinproduksjon kommer fra Norge.
Alder
Urtid og Oldtid, ca. 3100 – 430 millioner år. Forekomstene på Nordvestlandet kan være Norges eldste bergarter.
Sammensetning
For å kalles olivinstein (dunitt) må bergarten inneholde minst 90 % olivin. Sammen med olivin kan det være mindre mengder ortopyroksen, hornblende, kromitt og andre mineraler. I forekomstene på Nordvestlandet er olivininnholdet nesten 100 %, og de har derfor stor industriell verdi.
-
- Fra bruddet på Åheim. Foto: Halfdan Carstens.
-
- North Cape Minerals bryter olivinstein på tre forskjellig steder på Nordvestlandet: Åheim, Bryggja og Raudbergvik. Bildet er fra bruddet Gusdal rett innenfor Åheim. Foto: Halfdan Carstens.
-
- Størsteparten av olivinsteinsforekomstene er dannet i Jordens øvre mantel, hvor de representerer restmaterialet etter at basaltisk magma var smeltet ut. Dette gjelder bl.a. forekomstene på Nordvestlandet, som antas å være opptil 3100 millioner år gamle rester av mantelen. De ligger tildels som perler på en snor i yngre gneiser, og kan ha blitt presset inn i gneisene under senere jordskorpebevegelser. I den kaledonske fjellkjeden er det mange forekomster knyttet til ofiolitter (gammel havbunnsskorpe). De kommer fra mantelen under den tynne jordskorpen i Iapetus-havet som lå mellom Laurentia og Baltika for nesten 500 millioner år siden. Noen steder har olivinkrystaller samlet seg på bunnen av magmakamre nede i jordskorpen og danner dumittlag i lagdelte forekomster.
Dannelse
Størsteparten av olivinsteinsforekomstene er dannet i Jordens øvre mantel, hvor de representerer restmaterialet etter at basaltisk magma var smeltet ut. Dette gjelder bl.a. forekomstene på Nordvestlandet, som antas å være opptil 3100 millioner år gamle rester av mantelen. De ligger tildels som perler på en snor i yngre gneiser, og kan ha blitt presset inn i gneisene under senere jordskorpebevegelser. I den kaledonske fjellkjeden er det mange forekomster knyttet til ofiolitter (gammel havbunnsskorpe). De kommer fra mantelen under den tynne jordskorpen i Iapetus-havet som lå mellom Laurentia og Baltika for nesten 500 millioner år siden. Noen steder har olivinkrystaller samlet seg på bunnen av magmakamre nede i jordskorpen og danner dumittlag i lagdelte forekomster.
Olivinstein finnes mange steder i landet. De økonomisk viktigste forekomstene er fra Jordens urtid og ligger på Nordvestlandet, hvor forekomsten ved det lille tettstedet Åheim på Sunnmøre er verdens største produsent av denne bergarten. Mange store forekomster er knyttet til ofiolitter fra oldtiden i den kaledonske fjellkjeden, bl.a. Feragen sør for Røros, Raudfjellet i Snåsa, Leka, Helgelandskysten og Lyngshalvøya i Troms.
