Tre dager i paleozoikumGamlebyen i Tallinn er en av de best bevarte middelalderbyene i Europa og har kommet med på UNESCOs verdensarvliste. Byen var europeisk kulturhovedstad i 2011. Image by Nick Tomlinson from Pixabay

Tre dager i paleozoikum

Vårens kollektive geologiske eventyr går til Estland for å besøke forekomsten av paleozoisk oljeskifer og bli kjent med middelalderbyen Tallinn.

Estlands viktigste mineralressurs er oljeskifer. Den har stor betydning for landets økonomi, men uttaket og bruken representerer også en miljøutfordring. Dette er hovedattraksjonen når en gjeng norske geologer i mai neste år drar til denne baltiske staten som ligger idyllisk til ved Østersjøen.

Hovedstaden og middelalderbyen Tallinn er selvsagt også et høydepunkt.

En drøy times flytur fra Oslo planlegger vi tre dager viet en god porsjon kultur og historie i kombinasjon med natur og geologi. Siste kategori inkluderer i tillegg til ordovicisk oljeskifer også landskapsformer, kalksteinsbrudd, kambrisk blåleire og fosforitt i grenselagene mellom kambrium og ordovicium.

Alle som har lyst, er invitert til å være med på en tur med lavt budsjett.

Guide

Estiske Aivo Lepland har velvilligst tilbudt seg å være vår guide i to-tre dager. Aivo er geolog ved Norges geologiske undersøkelse og kan det meste som er verdt å vite for nordmenn når det gjelder historie, kultur, geografi og geologi i Estland. En bedre guide kan vi ikke få.

Aivo Lepland i felt. Foto: Kärt Paiste, Tartu University.

Estlands geologi

Over det prekambriske grunnfjellet ligger en sedimentær lagrekke med ediacariske (sen prekambrium) og paleozoiske (kambrium, ordovicium, silur og devon) bergarter. Det er kun de sedimentære bergartene som er eksponert.

Den kvartære overdekningen består i all hovedsak av skogkledde morener, glasiale, glasilakustrine og glasifluviale avsetninger av pleistocen alder. Drumliner (strømlinjeformete rygger av morenemateriale dannet under breen), eskere (langstrakte rygger av breelvmateriale dannet i en smeltevannstunnel i eller under breer) og kamer (kjegleformet hauger av sand og grus avsatt av breelver) er vanlige landskapsformer. Store flyttblokker finnes over hele landet. Mer enn 50 forskjellige bergarter har blitt identifisert, de aller fleste er granitter.

En annen attraksjon for naturgeografiinteresserte er Den baltiske klint, en 1200 km lang brattkant («cuesta») med nedre paleozoiske bergarter, som strekker seg fra Öland i vest og langs hele nordkysten av Estland. De ordoviciske bergartene som Tallinn hviler på, kan sees i denne klinten.

En strategisk ressurs

Den estiske oljeskiferen hører med til Det baltiske oljeskiferbassenget som ligger nordøst i landet og øst for hovedstaden Tallinn. Esterne skiller mellom «mine fields», altså de som er i produksjon, og «exploration fields», de som er undersøkt, men ikke tatt i bruk.

Oljeskiferen er av kambrisk til ordovicisk alder og forekommer i en 20-30 m tjukk sekvens bestående av flere, opptil 2,4 m tjukke lag mellom kalksteinsbenker. Bergarten som utvinnes kalles kukersitt og består av organiske materiale, karbonat og terrigent materiale. Det totale arealet med reserver og ressurser utgjør 1695 km2 (tilsvarer omtrent tre nordsjøblokker, eller drøyt 3 ganger Oslos areal).

 Oljeskifer (põlevkivi = brennende stein) utgjør en strategisk ressurs som bidrar med om omtrent fire prosent av Estlands brutto nasjonalprodukt. Det aller meste av skiferen (70 prosent i 2012) benyttes til elektrisitetsproduksjon, og 85 prosent av landets elektrisitetsforbruk (11,6 TWh i 2016) kommer fra kraftverk som drives på oljeskifer. Verdens to største oljeskiferfyrte kraftverk ligger i Estland. Det aller første kom i drift i 1924, for snart 100 år siden. Produksjonen av olje fra oljeskifer begynte imidlertid i 1921, og også i dag går en mindre del til å ekstrahere syntetisk olje gjennom pyrolyse. Estland er verdens nest største produsent av olje fra oljeskifer (Kina er størst).

I 2006 ble ressursen anslått til 4,9 milliarder tonn, og med datidens produksjon kunne ressursen vare i 35 år.

Programmet er som følger

Dag 1: Lørdag 2. mai – ankomst, men det er selvsagt opp til den enkelt å komme én eller flere dager før. Norwegians direkterute fra Oslo lander påsen formiddag. SAS, med én mellomlanding, lander om kvelden. Felles måltider i den grad deltakerne selv ønsker.

Dag 2: Søndag 3. mai – omvisning i Tallinns gamleby som er Nord-Europas best bevarte middelalderby. Rundturen vil bli ledet av en tallinnboer som er historiker og en av de mest ettertraktede kulturguider i Tallinn. Felles måltider i den grad deltakerne selv ønsker.

Dag 3: Mandag 4. mai – geologisk ekskursjon. Hovedmålet er Estlands oljeskiferforekomst, med stopp både på en oljeskiferlokalitet og det mindre enn 20 år gamle oljeskifermuseet som er bygget opp rundt et nedlagt brudd (FNDN Kohtla Mining Park Museum). Fossilinteresserte kan allerede begynne å glede seg til å lete etter brachiopoder, bryozoer og trilobitter. Vi legger i tillegg opp til å stoppe på flere lokaliteter for blant annet å se kambrisk blåleire og ordoviciske karbonater.

Dag 4: Tirsdag 5. mai – hjemreise, men de som har lyst kan selvfølgelig gjerne bli lenger. Norwegian går kl. 13.35. SAS har flere avganger, men ingen direkte. Kort vei til flyplassen.

Kostnader

Alle dekker sine egne kostnader, og alle gjør sine egne bestillinger, herunder transport til og fra Tallinn, overnattinger og måltider.

Felles biltransport på ekskursjonen (mandag 4. mai) deler vi likt. Kostnad avhenger da av antall deltakere. Arrangøren sørger for å leie bil(er)/buss.

Reisekostnad for guiden (t/r Trondheim-Tallinn) vil også bli forsøkt delt mellomdeltakerne.

Påmelding

Meld interesse til post@geo365.no. Alle bestillinger gjøres på egen hånd, med unntak av leiebil mandag 4. mai når vi drar på ekskursjon østover i landet.

Tallinns mange sider

Viktigste attraksjoner for kulturinteresserte, se: https://www.visittallinn.ee/eng/visitor/discover/articles-guides/old-town

Estonian National Opera: http://www.opera.ee/en/

KUMU kunstmuseum https://kumu.ekm.ee/en/

60 meter under bakken
Kukersite oljeskifer av ordovicisk alder i underjordsgruven Estonia. Gruven opereres av statsselskapet Eesti Energia som tar ut opptil 15 millioner tonn skifer per år. Produktene går med til å produsere både elektrisitet og olje.
Foto: Olle Hints, Tallinn University of Technology, 2016.

 

Over bakken
Dagbruddet Põhja-Kiviõli opereres av Kiviõli Keemiatööstus. Den organisk rike skiferen brukes for det meste til å produsere olje (opp mot 65 000 tonn per år).
Foto: Olle Hints, Tallinn University of Technology, 2016.

Estland

Estland med sine 1,3 millioner innbyggere er den minste og nordligste av de tre baltiske statene. Landet er litt mindre enn Finnmark fylke (42 000 km2). Etter å ha blitt annektert av Sovjetunionen i 1940, fikk landet tilbake sin selvstendighet i 1991. Estland er hovedsakelig et lavt platå med sletteland; et morenelandskap med en gjennomsnittshøyde på 61 meter over havet. Høyeste punkt er Suur Munamägi i sørøst på 317 m o.h. Skog dekker 52,1 prosent av landets areal, mens jordbruksarealet utgjør 22,2 prosent. Befolkningstilveksten er negativ. I 1940 ble Estland erobret av sovjetiske tropper og innlemmet i Sovjetunionen som en sovjetrepublikk. Landet ble okkupert av Tyskland i 1941 og re-okkupert av Sovjetunionen i 1944. Etter andre verdenskrig foregikk en betydelig innvandring av russere og deportasjon av estere til Sovjetunionen. I 1980-årene skjedde en nasjonal oppvåkning med krav om økonomisk og politisk uavhengighet. Under statskuppet i Sovjetunionen og landets sammenbrudd i 1991, erklærte Estland uavhengighet. I 1992 ble myntenheten kroon innført. Estland ble medlem av NATO og EU i 2004. Etter 1991 har Estland hatt et meget liberalt økonomisk regime med lav inntektsskatt, lav bedriftsbeskatning og lavt avgiftsnivå. Etter medlemskapet i EU har den estiske økonomien vært en av de raskest voksende i regionen, og Estland har derfor blitt betegnet som ‘den baltiske tiger’. Den viktigste mineralforekomsten er den oljeholdige skiferen som inneholder ca. 20 prosent petroleum. Estland har Europas største forekomster av fosforitt, som for tiden imidlertid ikke utvinnes. Torv og ved er viktige energikilder.

Kilde: snl.no

Den baltiske klint.
Image by Rainer Süvirand from Pixabay

 

X