Det er nok en god overdrivelse ifølge Reginald Hermanns, lagleder for geofarer ved NGU, men ura er uansett svært imponerende der den sveiper tvers over dalen og blottlegger «innvollene» fordi den ikke er tildekket av skog.
Blokker store som hus stuper ned fra Nipanut og gjør terrenget svært vanskelig fremkommelig. I dag skjærer bilveien fra 1959 seg snorrett gjennom, men før den kom var det den én km lange Torsvegen som gjaldt. Rauland historielag arrangerer turer langs denne og forteller gjerne sagnene som (selvfølgelig) er knyttet til ura.
Nøyaktig når skredet gikk vet man ikke, men geologene ved NGU har gjort dateringer som viser at fjellsiden skled ut kort tid etter at istiden tok slutt. I følge Hermanns stemmer dette også med de morfologiske observasjoner NGUs geologer har gjort i området.
I disse tider, hvor både skred og jordskjelv er diskusjonstema blant legfolk, lurer nok mange på om det kan gå flere alvorlige skred i den stupbratte fjellsiden. Reginald Hermanns beroliger oss med at fjellet ser stabilt ut. Han har vært med på å kartlegge små sprekker, men disse svakhetssonene vil i verste fall bare resultere i at enkelte blokker faller ut. Den erfarne skredgeologen, som også er ekspert innen neotektonikk og paleoseismologi, mener at et stort skred er usannsynlig.
1 kommentar
Her er en kandidat til en betydelig større steinur: Storlia-Vassnes under Vassnestind sørvest på halvøya mellom Alteidet og Jøkelfjord. Drøye 3 km bredt og 1,6 km fra bakkant til sjøkanten, og vanskelig å si hvor langt ut i fjorden det går. Men, ikke så naken steinur som ved Totak, da..