Close Menu
    Facebook LinkedIn
    Geo365
    Facebook LinkedIn
    BESTILL Login
    • Hjem
    • Anlegg og infrastruktur
    • Aktuelt
    • Bergindustri
    • Dyphavsmineraler
    • Miljø
    • Olje og gass
    • Geofunn
    Geo365
    Du er her:Home » Gode forutsetninger for trygg og stabil lagring
    Bergindustri

    Gode forutsetninger for trygg og stabil lagring

    Av Ronny Setsåseptember 22, 2022
    Del denne artikkelen Facebook Twitter LinkedIn Email
    Nordea har solgt seg ut av Nordic Mining fordi selskapet planlegger deponering i sjø. Men sjødeponi har blitt vurdert som det beste alternativet.

    Skisse av prosessanlegget ved Engebøfjellet. Kilde: Nordic Mining

    Facebook Twitter LinkedIn Email

    E24.no melder at Nordea har solgt seg ned, og nylig helt ut, av gruveselskapet Nordic Mining. Årsaken er ifølge Eric Pedersen, Nordeas leder for bærekraftige investeringer, at Nordic Mining skal deponere gruveavgang i sjø.

    Høsten 2020 sendte flere miljøorganisasjoner inn klage (les hele klagen her) på at Nordic Mining fikk driftstillatelsen som inkluderer deponering av avgangsmasser i fjorden.

    Tillatelse på plass

    Det skulle deretter ta om lag 18 måneder før gruveselskapet i mai i år fikk bekreftet at driftstillatelsen opprettholdes, slik at de kunne planlegge videre aktiviteter, sikre finansiering og starte byggearbeidet.

    Nordic Mining har jobbet siden 2006 med å drive gruveprosjektet ved Engebøfjellet frem mot utbygging, og for dette prosjektet ble altså sjødeponi vurdert til å være den beste løsningen.

    Stabil lagring

    Sjødeponi ikke er en «ute av syne, ute av sinn»-løsning. Det er en løsning som i enkelte tilfeller er et bedre alternativ enn å deponere gruveavgangen på land.

    Noe av årsaken er at Norge har bedre forutsetninger for sjødeponi enn de aller fleste land i verden er nettopp på grunn av våre fjorder.

    Fjordene er gjerne dype forsenkninger, og avgangsmassene som deponeres der, blir som regel værende. Det er ikke tilfellet om deponeringen skjer på en strand, i grunt hav eller på en flat havbunn.

    Det skal også nevnes at avgangsmassene består av de samme mineralene som bergartene i fjellet der forekomsten befinner seg (minus de som blir utvunnet). De samme mineralene blir også tilført fjorden naturlig via bekker og elver, dog over mye lengre tid.

    Geo365.no: Faktisk mulig med deponi i fjord

    Landdeponi vs. sjødeponi

    Alternativet til sjødeponi er deponering på land.

    I 2019 kunne deltakerne i det fem år lange prosjektet NYKOS (Ny kunnskap om sjødeponering) presentere resultatene av den grundige forskningen rundt hvilke miljøkonsekvenser deponering av gruveavgang kan ha på det marine miljøet.

    Geoforskning.no: Et kvantesprang for sjødeponi

    I den forbindelse ble det holdt et seminar der forskere og aktører fra mineralbransjen og fra statlige organisasjoner deltok.

    Roar Sandøy, sjefgeolog i Sibelco Nordic, ga de fremmøtte et innblikk i generelle fordeler og ulemper med deponering på land og i sjø.

    Blant de faktorene som favoriserer landdeponi trakk Sandøy blant annet fram minimal partikkelspredning til sjø, selv om avrenning representerer en risiko, mulig gjenbruk av masser og enklere overvåking.

    Faktorer som favoriserer sjødeponi inkluderer ingen visuell landskapspåvirkning, ingen effekter på elver og vann, ingen risiko for dambrudd, ingen støvproblematikk, samt liten sjanse for utlekking av metaller. Sjødeponi scorer også bedre når det gjelder rehabilitering av de benyttede arealene.

    – Utlekking av metaller fra landdeponi representerer en av de største truslene mot miljø og helse, og årlig leder dambrudd til 3 – 5 alvorlige ulykker.

    En slik hendelse så vi senest 11. september da en demning brast nær Jagersfontein diamantgruve i Sør-Afrika der flere mennesker mistet livet og enorme mengder avgangsmasser ødela nærliggende omgivelser.

    I Norge har Titanias landdeponi i Rogaland lenge blitt trukket fram som et eksempel på hvordan deponering ikke bør gjøres. Ett av problemene er at deponiet lekker forurenset, nikkelholdig vann.

    Morten Schanning i NIVA satte tall på det under seminaret:

    – Utlekkingen fra landdeponiet er 20 ganger så høy (7-8 kg nikkel per dag) som tilsvarende lekkasjer av nikkel fra de tidligere benyttede sjødeponiene i Jøssingfjorden (390 gram nikkel per dag).

    Geo365.no: Frykter destabilisering av landdeponi

    – Uansett om sjødeponi foretrekkes, plikter enhver ny gruve å utrede landdeponi gjennom en egen konsekvensutredning, opplyste Sandøy.

    Kilde: Nordic Mining

    Sandøy trakk også frem Norges unike topografi (fjordene) som et klart fortrinn.

    – Dype fjorder med stillestående vann i dypet og terskel i enden gir gode forutsetninger for å lagre avgang trygt og stabilt, påpekte han.

    Et tredje alternativ til deponering er tilbakefylling av massene i gruvene.

    Førsteamanuensis Kurt Aasly ved Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU har opplyst at det er mulig, men at man da er avhengig av at man har startet jobben med å hente ut malmen og hvordan man velger å ta den ut.

    – Likevel må man midlertidig lagre overskuddsmassene et sted i den tidlige fasen av gruvedriften.

    I den samme saken forklarte havforsker Terje van der Meeren at deponering i sjø kan ha en negativ effekt på det marine livet, men at hver gruve har sin unike signatur når det kommer til mineraler og at det er vanskelig å sammenlikne ulike sjødeponier.

    Det er imidlertid udiskutabelt at sjødeponiet i Førdefjorden vil ha en viss miljøpåvirkning.

    Havforskeren tror skadene på økosystemet ved det planlagte deponiet ikke vil kunne rettes opp før deponeringen er avsluttet og avgangen dekket av naturlig bunnsediment, noe som kan ta opp til flere hundre år. Dette gjelder imidlertid kun en avgrenset del av fjorden (se tekstboksen under).

    Sjødeponiet i Førdefjorden

    I 2015 ga Klima- og miljødepartementet utslippstillatelse til deponi for restmasser fra Engebøprosjektet. Et areal på 4,4 km2 er regulert til deponiformål i Førdefjorden, noe som utgjør ca. fem prosent av det totale bunnarealet i fjorden.

    Restmassene består av mineraler som vi typisk finner vi norske fjell som granat, pyroksen, kvarts og amfibol. Innholdet av tungmetaller er naturlig lavt og på nivå med det som finnes i naturen.

    Massene, hvorav ca. 65 prosent er sand, er litt grovere enn den naturlig sedimenterte massen som er på bunnen av fjorden. Restmassene inneholder lave konsentrasjoner av tilsetningsstoffer.

    Restmassene blandes med sjøvann og føres ned i rørledning til ca. 300 meters dyp.

    Erfaringer fra operative sjødeponier i Norge har vist begrensende og midlertidig konsekvenser, ingen store miljøødeleggelser, rask reetablering av liv etter avsluttet deponering og god sameksistens med andre næringer som fiske og havbruk.

    Hovedkonklusjoner fra konsekvensutredninger:

    – Avansert modellering viser at restmassene vil sedimentere innenfor det avgrensede regulerte området med liten spredning utenfor området.

    – Det er lave strømningshastigheter i deponiområdet og liten risiko for erosjon.

    – Effekter av deponeringen er hovedsakelig knyttet til at bunnlevende organismer tildekkes og bortfaller innenfor deponiområdet der sedimentering av partikler er høy.

    – Det forventes liten effekt i fjorden for øvrig.

    – Fisk og mobile arter forventes å ha en unnvikelsesadferd i nærheten av utslippet der partikkeltettheten er høy.

    – Liten negativ effekt for rødlistearter.

    – Liten risiko for negative effekter på gytefelt for torsk.

    – Påvirkning på fritidsfiske og havbruk vurderes som liten.

    Kilde: Nordic Mining

    I 2020 publiserte selskapet sin endelige mulighetsstudie som beskriver et gruveprosjekt i verdensklasse. Forekomsten i Sunnfjord kommune i Vestland er blant verdens rikeste med hensyn på rutilinnhold, og inneholder også økonomisk utvinnbare granatressurser.

    I etterkant har de forbedret prosjektet ytterligere med hensyn på investeringskostnader, miljøavtrykk, arealbruk og bruk av kjemikalier. Den oppdaterte mulighetsstudien ble publisert i mai 2021.

    LES OGSÅ: Tre år til oppstart

    Rutil- og granatmineralene utgjør en del av bergarten eklogitt og de nåværende ressursene skal etter planen utvinnes og prosesseres over 39 år. Det inkluderer ikke selskapets «indikerte ressurser». Detaljboring av disse kan bidra til forlenget gruveoperasjon.

    Rutil brukes som råstoff til fremstilling av titan, samt som fargestoff til blant annet maling og papir. Granat brukes blant annet til vannrensing og slipe- og skjæreprosesser.

    RELATERTE SAKER

    Gull: Bleka gullgruve

    mai 5, 2025

    Støtter oppheving av uranforbud

    april 30, 2025

    Hydrogen: Ikke gitt at grønt er best for miljøet

    april 22, 2025
    Vis 4 kommentar(er)

    4 kommentarer

    1. Helge Rushfeldt on september 22, 2022 08:01

      På tide å selge seg ut av Nordea. Slik populist-moralisme forventes ikke av et seriøst selskap.

    2. Regin Dahl on september 22, 2022 11:16

      Meget useriøst av en storbank å la seg presse av en liten interessegruppe. Man forventer at store banker skal ta samfunnsansvar når lokalbefolkningen samt staten har godkjent prosjektet. Norge er jo ikke en rørverstat hvor miljøhensyn ikke er grundig vurdert. Til eksempel så er kjemikaliebruken redusert med 99%, det er jo fantastisk og bra jobba fra selskapet. I dette prosjekt er alt som kan ankes og vurderes flere ganger blitt så til de grader det. (Selskapet sliter også med en pengesterk lokal gruppe landeiere som har startet eget selskap for å ødelegge mest mulig med anker, påvirkning av finansielle aktører og aktiv bruk av media. Disse aktørene har også kontakter langt inne i Naturvernforbundets gruveteam.) 

      • knut petter netland on september 23, 2022 13:19

        Det er ikke sikkert det er press fra en liten interessegruppe som er årsaken. Det kan vel like gjerne være at Nordea driver tilpassing til EUs-taksonomi. Sjødeponering er vel fortsatt ikke avklart i forhold til EU sitt vanndirektiv. Også denne parantesen… I andre sammenhenger etterlyser man kapital til prosjekter, da kan vi ikke snakke ned en gruppe landeiere med kapital, som har ett alternativt prosjekt som gir høyere verdiskapning for egne eiendommer basert på deres egne mineraler ( grunneiers mineraler).

    3. Knut Bjørlykke on september 22, 2022 15:30

      Jeg har i flere tidligere artikler forklagt hvorfor gruveslam bør lagres i sjøen hvis mulig. Her trengs litt enkel kjemi ! i Havet spm er basisk og som har omrking pH 8. Kobber og andre metaller har da en meget begrenset løselighet i havvannet. I tillegg vil utslippene ganske raskt bli overleiret av ny lag med sediment og forholdene blir da reduserende , I de fleste steder non få cm under sjøbunnen og bli da ende mindre løselig. På land blir gruveslam oppløst i regnvann som er mere surt (pH6). Her er løseligheten for slike metaller 100 ganger større enn i havet. Det kan også dannes svovelsyre slik at løseligheten bli enda mye størrre og dette vil bli oksidert og spre seg i bekker, elver og grunnvann vann. Vi kan se dette rundt gamle gruver i Norge og andre land. Når det regner på bergarter på land som inneholder svovelkis blir det dannet svovelsyre, og giftig vann og grunnvann selv om det ikke er gruvedrift der.

    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    geo365.no: ledende leverandør av nyheter og kunnskap som vedrører geofaget og geofaglige problemstillinger relatert til norsk samfunnsliv og næringsliv.
    KONFERANSER

    Tre uker gjenstår
    May 09, 2025

    Tre uker gjenstår

    En underkommunisert faktor for CCS
    May 07, 2025

    En underkommunisert faktor for CCS

    Hva kan geologene lære av klimaendringene?
    May 06, 2025

    Hva kan geologene lære av klimaendringene?

    Oppnådde gjev status
    May 05, 2025

    Oppnådde gjev status

    Gull: Bleka gullgruve
    May 02, 2025

    Gull: Bleka gullgruve

    OLJEPRIS
    BCOUSD quotes by TradingView
    GULLPRIS
    GOLD quotes by TradingView
    KOBBERPRIS
    HG1! price by TradingView
    GeoPublishing AS

    GeoPublishing AS
    Trollkleiva 23
    N-1389 Heggedal

    Publisher & General Manager

    Ingvild Ryggen Carstens
    ingvild@geopublishing.no
    cell: +47 974 69 090

    Editor in Chief

    Ronny Setså
    ronny@geopublishing.no
    +47 901 08 659

    Media Guide

    Download Media Guide

    ABONNEMENT
    © 2025 GeoPublishing AS - All rights reserved.

    Trykk Enter for å søke. Trykk Esc for å avbryte.