Det grønne skiftet og en elektrifisering av samfunnet vil betydelig øke etterspørselen etter en rekke metaller. Det var konklusjonen til Det internasjonale energibyrået IEA som i 2021 publiserte rapporten The Role of Critical Minerals in Clean Green Energy Transition.
Årsaken er at grønne energiteknologier er mer materialkrevende enn hva dagens energiteknologier bruker. For eksempel krever vindturbiner (på land og til havs) og solcellepaneler langs flere mineraler og metaller per megawatt kapasitet enn både kull-, gass og kjernekraftverk.
geo365.no: Et regnestykke som ikke går opp
Det samme gjelder på energilagring og -brukssiden. IEA peker på at en elbil krever mer enn 200 kg mineraler og metaller, sammenliknet med drøyt 30 kg for en konvensjonell fossoldrevet bil. Mye av råstoffene går til bilbatterier.
geo365.no: Batterivekst vil drive mineraletterspørsel
Dette budskapet har energibyrået gjentatt flere ganger. I fjorårets rapport Global Electric Vehicle Outlook 2022, gjorde de imidlertid en liten vri. De regnet seg frem til hvor mange nye gruver som det må investeres i og som må åpnes for at vi skal kunne ha nok av de kritiske metallene for å møte den forventede økningen av den globale elbilparken frem til 2030.
Hvor mange elbiler som produseres globalt frem mot 2030 er avhengig av politikk og i hvor stor grad land legger til rette for en vridning fra fossilt til elektrisk. IEA opererer med to scenarier; «Stated Policies Scenario» og det mer ambisiøse “Announced Pledges Scenario”.
I begge scenarier forventes en stor økning. I sistnevnte scenario mener de at etterspørselen etter batterier til elbiler vil øke fra rundt 340 gigawattimer (GWt) i 2021 til mer enn 3 500 GWt i 2030.
Elbilbatterier består av en rekke mineraler og metaller, men de tre viktigste som vil bidra til størst økning i etterspørsel er litium, kobolt og nikkel.
Diagrammet under viser forventet økning i etterspørsel etter de tre metallene. IEA har også regnet ut hvor mange nye gruver som må åpnes for hvert av de tre metallene ved å anta en gjennomsnittlig produksjon på 8 000, 38 000 og 7 000 tonn for henholdsvis litium-, nikkel og koboltgruver.
I IEAs Announced Pledges Scenario vil verden trenge 50 nye litiumgruver, 60 nye nikkelgruver og 17 nye koboltgruver innen 2030.
En kjempeutfordring er ledetiden – tiden det tar fra en forekomst er definert til en gruve er i kommersiell produksjon. IEA påpeker at ledetiden for utvinning av råmaterialer er mye lenger enn tiden det tar å bygge en batterifabrikk. Diagrammet under illustrerer dette.
Det kan videre ta flere år fra en gruve er i kommersiell produksjon til den når full produksjonskapasitet (nameplate capacity).
Derfor, skriver IEA, må investeringene gjøres nå. De mener eventuelle flaskehalser for batteriproduksjon i årene som kommer mest sannsynlig vil ligge på utvinningsfronten.
Forfatterne bak IEA-rapporten har gravd dypere for å se hvorvidt forventede gruveprosjekter kan levere morgendagens etterspørsel for batterimetaller. Fasiten viser at fremtidig forsyning fra gruveprosjekter kan levere i henhold til Stated Policies Scenario, men ikke på det mer ambisiøse Announced Policies Scenario, og heller ikke på nullutslippsmålet i 2050.