Geomiljøet har seg sjølv å takke Fra Risørvegen. Foto: Jone Strømsvåg

Geomiljøet har seg sjølv å takke

VÆR MED OG SPRE GEOFAGLIG KUNNSKAP - DEL DENNE ARTIKKELEN!

Statens vegvesen og andre byggherrar har eit klart ansvar for å unngå skade eller rasering av verneverdig natur.

Rundt omkring i landet finst det svært mange geologiske førekomstar som har verdi som typelokalitetar, demonstrasjonsobjekt, studiar av geologiske prosessar eller kulturhistorisk interesse. Utbygging av infrastruktur representerer ein fare for at verneverdig geologi påførast skade eller blir rasert.

Når eg møter geologar i Norsk Geologisk Forening blir eg ofte mint om dette problemet, og at den ein og andre gode lokaliteten utan varsel har blitt borte etter opning av ny veg. Statens vegvesen og andre byggherrar har eit klart ansvar for å unngå skade eller rasering av verneverdig natur. Vegnormalane og rettleiingar i Statens vegvesen fokuserer tydeleg på vern av viktige naturtypar. Tilsvarande ansvar er nedfelt i Plan og bygningslova. Men hovudproblemet er at bare ganske få geologar innan kvart sitt felt har god nok kjennskap til kor dei viktige førekomstane finst, særleg dei som ikkje ennå er verna.

«Geologisk arv» er eit kartsystem ved NGU som gir oversikt over verneverdig geologi.

Databasen omfattar verna lokalitetar, men det meste er forslag til vern. NGU presiserer at datagrunnlaget ikkje er komplett og at det er faglege manglar i datasetta. NGU oppmodar om at «Vi tar gjerne mot forslag til rettelser og nye områder som bør legges inn». I lys av to eksempel vil eg hevde at det nå er på tide med ein meir fokusert innsats frå geologimiljøet for å få alle viktige lokalitetar registrert.

Rød på Risørvegen nær E18 finst det ein internasjonalt kjent klassisk lokalitet av cordieritt-orthoamfibol gneis. Lokaliteten har vore kjent svært lenge og vil i lang tid framover vere viktig for å forstå geologiske prosessar som var aktive for over én milliard år sidan. Rød blei blant anna besøkt under ekskursjonar arrangert av International Geological Congresses i 1960; av NATO Advanced Study Institute i 1984 og elles av universitet i inn og utland.

Lokaliteten er ikkje registrert i kartsystemet Geologisk arv, men vil bli meldt inn snart. I samband med utbetring av Risørvegen var det ein viss fare for skade på lokaliteten. Reint tilfeldig blei eg orientert om dette, og med god hjelp av veggeolog Jone Strømsvåg i Agder og brev til prosjektet frå Jacques Touret og Timo Nijland er det nå lagt inn ei hensynssone omkring denne viktige lokaliteten. Det skal etablerast ein gang og sykkelsti rett inntil med muleg behov for litt spreidd bolting for å sikre enkeltblokker mot nedfall. Ein vil gå forsiktig fram og det vil ikkje bli sprengt.

Nyleg oppdaga geologar at den klassiske lokaliteten med alunskifer under Akershus festning var blitt dekt med sprøytebetong. Dette har naturlegvis skapt ein god del misnøye og frustrasjon i geologimiljøet. Per i dag er likevel litt av dei kambriske sedimenta synlege. Lokaliteten har vore kjent i alle fall sidan Baltazar M. Keilhau si tid i første halvdel av 1800-talet, og er svært mykje brukt i samband med undervising og konferanseekskursjonar. Behovet for sikring er knytta til langtidsstabilitet av festningsmuren som delvis kviler på sterkt forvitra alunskifer. Forvitringa fortsetter og kan i det lange løp forringe fundamentet til sjølve muren. Sprøytebetongen vil likevel bremse opp forvitringsreaksjonane.

geo365.no: «Av hensyn til publikum«

Ein bør merke seg at heller ikkje denne klassiske lokaliteten på Akershusstranda er registrert i Geologisk arv, så den ansvarlege byggherren har nok i dette tilfellet handla i god tru. Og dette er mitt hovudpoeng, nemleg at mange verneverdige geologiske lokalitetar ennå ikkje er vist i kartverk som nyttast som planverktøy. Dei som planlegg veg, inklusive meg sjølv som geolog med stor interesse for vern, har rett og slett ikkje tilgang til all relevant informasjon over det ganske land. Det er tilfeldighetane som rår. Det er ganske få geologar eller kanskje ingen som har god nok oversikt. Geomiljøet har faktisk seg sjølv å takke for situasjonen. Av den grunn må heile geomiljøet nå vakne opp til dugnad slik at alle verdifulle og delvis verneverdige lokalitetar blir registrert innan systemet Geologisk arv ved NGU. Eg foreslår at Norsk geologisk forening og NGU utarbeider ein felles slagplan som kan tre i kraft frå og med 2021.

PER HAGELIA

Utbyggingsdivisjonen

Statens vegvesen

X