Kan lære av norske konflikter

Problemstillingen er velkjent. Alle ønsker elektrisitet, transport, teknologi og andre goder som preger det moderne livet. Men å høste energi og råmaterialer fra naturen krever inngrep som gruver, vindturbiner og oppdemmede vassdrag.

Likevel møter slike prosjekter ofte motstand fra lokalbefolkning og miljøvernere som roper: Ikke i mitt nabolag!

I Elisabeth Gammelsæters bok fra 2022 med samme navn, utforsket hun dette paradokset, kjent som NIMBY (not in my backyard).

Gjennom historiske og nyere miljøsaker som Mardøla-aksjonen, Alta-saken, Hardanger-mastene og gruveprosjektene til Nussir og Nordic Mining, belyste boka hvordan samfunnet ønsker ressurser og arealer, men ikke de lokale konsekvensene.

Dessverre har slik motstand, både i Norge og andre vestlige land, ført til økt ressursutnyttelse i land der hensynet til helse, miljø og sikkerhet er svakere.

Les vår anmeldelse fra 2022: Kongo er bedre enn Repparfjord

– Problemstillingen er mer aktuell enn noensinne. Verden har blitt mer polarisert, og toleransen for industriprosjekter har sunket, fremholder Gammelsæter.

Nå er boka relansert i engelsk utgave for et internasjonalt publikum: Not In My Neighborhood – How Norwegian NIMBYism Threathens European Sovereignty and Norwegian Democracy.

Tittelen reflekterer et norsk perspektiv, men Gammelsæter understreker at NIMBY-mekanismene er universelle. Dette bekreftes av den amerikanske eksperten Patrick F. Fox, som leverer et nytt forord og tidligere har bidratt til den norske utgaven.

Ikke minst har forfatteren erfart etterspørselen etter mer kunnskap rundt temaet etter å ha holdt presentasjoner i ulike fora som konferanser og webinarer på den internasjonale arenaen de seneste årene.

Den engelske utgaven er i hovedsak tro mot 2022-versjonen, men inkluderer Fox’ forord, et oppdatert forord av Gammelsæter og et par nye kapitler, deriblant «NIMBY på svensk», som opprinnelig ble publisert som et innlegg på geo365.no.

Dagens geopolitiske fokus på sikre råvareforsyninger, kombinert med miljøforpliktelser, gjør boka svært aktuell. Den understreker behovet for bedre kommunikasjon mellom utbyggere og lokalsamfunn for å balansere ressurs- og arealbehov og lokale hensyn.