Tanzania er på vei inn i «gassalderen». Utfordringene enorme. Det er fremfor alt viktig å unngå forbannelsen. I oljerike land uten gode institusjoner og med et lavt utdannelsesnivå er den som kjent som «the oil curse».
«Forbannelsen» betyr at landet rett og slett ikke klarer å ta fordel av de nye inntektene. De forsvinner i lommene på makthaverne. Og de forsvinner i korrupsjon. Lite eller ingenting kommer den allmenne befolkningen til gode. I de verste tilfellene ender det i uroligheter, voldsbruk og til og med borgerkrig.
«Oljerike land har statistisk sett lavere økonomisk vekst, større grad av autoritært styresett og større sosiale forskjeller enn land uten olje,» sier tre forskere ved Universitetet i Bergen til Hubro – Magasin om forskning og utdanning fra Universitetet i Bergen (2013/01).
Hvordan skal Tanzania unngå dette syndromet? For vi vet allerede at korrupsjon er vidt utbredt. Spørsmålet er selvsagt vanskelig å svare på. Men Norge bør bidra, hvis vi kan hjelpe til med å gjøre en forskjell, for Norge vil også tjene store penger på gassproduksjonen i Tanzania. Først og fremst fordi Statoil vil tjene på salg av gass. Men også fordi en mengde serviceselskaper vil levere tjenester, utstyr og teknologi, og på den måten både ha mulighet til å gjøre god fortjeneste og bygge kompetanse. Det gjelder utbyggingen til havs så vel som anleggene på land. Vi snakker om investeringer i 100-milliardersklassen.
Norge vil være en vinner. Derfor bør vi også bidra til at Tanzania blir en vinner. Statoil er heldigvis allerede i gang. Selskapet har planer for lokalt innhold og kompetanseoppbygging. Statoil vil hjelpe til.
Tanken er at landets egen befolkning bør engasjeres. De må bli kompetente, og de må få jobber. Serviceindustrien må bygges ut med egne krefter. Da trengs utdannelse og erfaring. Det kan Statoil hjelpe til med. På den måten kan vårt eget oljeselskap spille den samme rollen som mange amerikanske selskaper spilte da oljealderen kom til Norge. Vi grep sjansen. Og vi lyktes.
Vår suksess skyldes et demokratisk samfunn som ikke er befengt med korrupsjon. Årsaken er også en befolkning med høy utdannelse og stor ingeniørkompetanse, og en kultur som har fostret entreprenørskap. Samt en felles vilje til å utvikle samfunnet.
«Når oljen først har skapt en kultur for grabbing, er det svært vanskelig å få bukt med problemet. Siden korrupsjonen gagner de som sitter med kontrollen over inntektene, så har disse få incentiver til å innføre gode kontrollinstanser. Med andre ord hemmer oljen oppbyggingen av institusjoner og kontrollmekanismer som hindrer korrupsjon og omfordeler rikdommen,» sier Tina Søreide, postdoktor ved Det juridiske fakultet, UiB til Hubro.
Tanzania kan stå foran en rivende utvikling. Om landet lykkes med å skape et bedre samfunn, ja det gjenstår å se.
«The oil curse» – Oljens forbannelse
“Since 1980, the developing world has become wealthier, more democratic, and more peaceful. Yet this is only true for countries without oil. The oil states are no wealthier, or more democratic or peaceful, than they were three decades ago. Some are worse off.
«Not all states with oil are susceptible to the curse. Countries like Norway , Canada, and Great Britain, which have high incomes, diversified economies, and strong democratic institutions, have extracted lots of oil and had few ill effects
Michael L. Ross
The Oil Curse: How Petroleum Wealth Shapes the Development of Nations
Princeton University Press