– Vi hadde vanskeligheter med å se om lagene kom i «rett» rekkefølge, eller om det var repeterte lag vi vandret på. Vi fant heller ingen fossiler som kunne hjelpe oss til å bli klokere. Kalksteinene i etasje 4 er noen skikkelige luringer, smiler Morten Bergan.
Han ser fire år tilbake i tid. Sammen med Hans Arne Nakrem og David Bruton, begge nestorer ved Naturhistorisk museum og spesialister på Oslofeltets kambro-silurbergarter, trasket han i strandkanten nedenfor Scandic Fornebu for å finne ut hvor de var. I stratigrafien altså.
– Etter en lang ettermiddag skjønte vi at det gamle, loslitte kartet vi hadde til hjelp var korrekt, og det ble også klart for oss at strandprofilet rett øst for både hotellet og Statoils hovedkontor er en geotop som bør tas vare på.
– Den er så å si upåvirket av mennesker, og mot nord går vi etter hvert inn i 2 lokaliteter, Lagmannsholmen og Smedtangen, som begge har betydelige geologiske og biologiske kvaliteter, forteller Bergan.
«Professorutflukten» var et ledd i forberedelsene for å lede et hundretalls geologer og geofysikere på en tidlig kveldsekskursjon. Anledningen var konferansen NCS Exploration n som i år arrangeres for 4. gang. De geologiske godbitene ligger bare et par lange steinkast fra konferansehotellet.
I mai blir det igjen ekskursjon i vannkanten.
Ekskursjonslederen har bred erfaring som sedimentolog og vil trekke paralleller med norsk sokkel og oppmuntre til diskusjoner om blant annet avsetningsmiljø. Under spaserturen vil deltakerne også bli gjort oppmerksom på formasjonsgrenser, inkonformiteter, folder, forkastninger så vel som intrusjoner. Det litt spesielle er hvordan foldene gjør at man vandrer både oppover og nedover i lagrekken.
I mai er det igjen tid for å lede et knippe geovitere inn i en spennende verden.
– Kambro-silurlagrekken på Fornebu gir muligheten til en enkel innføring i generell geologi, petroleumsgeologi og Oslofeltets kambro-silurlagrekke, lover Morten Bergan.
KOMMENTER DENNE SAKEN