I fjor sommer la regjeringen frem en ambisiøs mineralstrategi som legger til rette for mer, men samtidig grønnere gruvedrift i Norge. Men så langt har lite skjedd.
Nå har åtte representanter fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre lagt frem et forslag for å få opp tempoet. Forslaget, som består av 25 konkrete punkter, vil blant annet legge til rette for mer gruvedrift, kortere saksbehandlingstid og mer fokus på sirkulærøkonomi.
De 25 forslagene er gjengitt nederst i saken.
Bransjeorganisasjonen Norsk Bergindustri har i den forbindelse levert mineralnæringens innspill til Stortinget. De mener at det har vært nok festtaler om fremtiden for norsk mineralnæring, og krever handling fra politikerne.
– Vi kan ikke leve med at det skal ta nesten 20 år før myndighetene godkjenner et gruveprosjekt, sier generalsekretær Anita Helene Hall i en pressemelding fra Norsk Bergindustri.
Hun mener at behandlinger av ulike konsesjoner som næringen må forholde seg til, må reduseres vesentlig. Generalsekretæren viser til at EU og NATO har for lengst har advart mot at Kina allerede har kontroll over verdenseksporten av mineraler som europeisk industri er helt avhengig av.
– EU har allerede iverksatt en ny lov som skal sette fart på europeisk produksjon av mineraler. Jeg er glad for at flere politikere har fått øynene opp for den situasjonen som Europa nå står i. Nå har alarmklokkene ringt lenge. Det er på tide med handling nå, fortsetter Hall.
– Det er viktig at et så mineralrikt land som Norge er sitt ansvar bevisst. Verdens etterspørsel etter mineraler øker i et forrykende tempo. Når Kina produserer opp mot 100 prosent av enkelte mineraler, så handler økt mineralutvinning i Norge om den fremtidige forsyningssikkerheten i Europa, legger hun til.
Norsk Bergindustri har levert en rekke forslag for hvordan mineralprosjekter raskere kan iverksettes, og lister opp følgende i pressemeldingen:
- Direktoratet for mineralforvaltning får en koordinerende rolle overfor kommuner og andre etater når selskaper søker om tillatelse for å drive gruvevirksomhet
- At det innføres et malverk for hvilken dokumentasjon som kreves for å behandle en søknad om mineralutvinning
- Innføre tidsfrister for konsultasjon med reindriftsnæringen
- At flere lokale prosesser og høringer slås sammen
Bransjeorganisasjonen påpeker også at det i lys av lang saksbehandling og uforutsigbarhet er vanskelig og kostnadskrevende å finansiere gruveprosjekter.
– Når det tar opptil 20 år å få godkjent et prosjekt, sier det seg selv at det er stor risiko å investere i norsk mineralnæring. Å utvikle et gruveprosjekt fra de første undersøkelsene til fullskala produksjon koster flere milliarder kroner. Penger finnes det i dag, men de er i stor grad i Kina. Får vi mer kinesisk kapital inn, gir vi kineserne kontroll over råvarene. Da er vi like langt, sier Hall.
Hun viser til Finland, der myndighetene har etablert et statlig mineralfond som investerer i oppstartsfasen i mineralprosjekter.
– Det er etablert en rekke finansieringsordninger som skal legge til rette for at bedrifter investerer i teknologi som bidrar til å redusere klimautslipp. Gruvenæringen som utvinner råvarene som brukes til å produsere klimavennlige produkter eller klimavennlig teknologi, er ekskludert fra denne typen ordninger, avslutter Anita Hall.
Forslaget i Stortinget kan følges her
Representantforslag om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi
1. Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendig forarbeid for implementering av EUs tiltakspakke for kritisk råvareforsyning (CRMA), og rapportere om dette til Stortinget innen utgangen av 2024, med sikte på implementering av pakken før 1. januar 2025.
2. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et formalisert samarbeid med Sverige og Finland med mål om felles verdiskaping knyttet til mineraler og se dette i sammenheng med grensekryssende temaer som industribygging, kraft, kompetanse, infrastruktur og sikkerhetspolitikk.
3. Stortinget ber regjeringen jobbe for en bred samarbeidsavtale med USA om verdikjeder for mineraler hvor det inngår et unntak fra Inflation Reduction Act (IRA) for mineraler fra Norge til batteriproduksjon.
4. Stortinget ber regjeringen målrette Norges geologiske undersøkelses (NGU) arbeid mer inn mot områder og prosjekter hvor det kan være store forekomster av strategisk viktige mineraler og sjeldne jordarter, og hvor det samtidig er godt egnet å drive kommersiell mineralvirksomhet.
5. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan offentlige myndigheter kan legge bedre til rette for leting og prosjektering i nedlagte gruver, særlig for gruver der det er potensial for utvinning av strategisk viktige mineraler og sjeldne jordarter.
6. Stortinget ber regjeringen gjøre endringer i forskrifter og om nødvendig foreslå lovendringer for å sikre parallellbehandling i konsesjonsprosesser for mineralutvikling på land for å realisere et reelt hurtigspor som får ned saksbehandlingstiden.
7. Stortinget ber regjeringen gi Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) et tydeligere mandat som koordinerende myndighet, utvikle en statlig veileder for konsesjonsprosesser for mineralutvikling på land, innføre tidsfrister for saksbehandlingen inspirert av EUs Critical Raw Materials Act, og sikre god veiledning til berørte kommuner underveis i konsesjonsprosessen.
8. Stortinget ber regjeringen bidra til risikoavlastning for å stimulere nye prosjekter innen kommersiell leting etter mineraler på land, med særlig fokus på prosjektutvikling i tidlig fase. Dette gjøres fortrinnsvis sammen med Norges geologiske undersøkelse (NGU).
9. Stortinget ber regjeringen utarbeide en oversikt over og spesifisere hvilke ordninger under Grønt industriløft og virkemiddelapparatet generelt som mineralnæringen er omfattet av og kan søke på.
10. Stortinget ber regjeringen sikre at virkemiddelapparatet bidrar til utslippsreduserende tiltak i mineralnæringen.
11. Stortinget ber regjeringen fremme Fensfeltet som kandidat til å være europeisk strategisk prosjekt, slik det er definert i EUs Critical Raw Materials Act.
12. Stortinget ber regjeringen legge til rette for helhetlige verdikjeder for permanentmagneter med utgangspunkt i magnetrelaterte sjeldne jordarter.
13. Stortinget ber regjeringen opprettholde og videreutvikle det geologiske fagmiljøet på master- og doktorgradsnivå.
14. Stortinget ber regjeringen sikre at fagskoler tilbyr relevant kompetanse regionalt innen mineralutvinning og sirkulærøkonomi i tråd med næringslivets behov.
15. Stortinget ber regjeringen innføre krav om klima- og miljøregnskap og bærekraftsrapportering på tvers av verdikjeder i alle ledd og gjennom livssyklusen til mineralene, og utvikle disse i samarbeid med relaterte bransjer og aktører.
16. Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan økt produsentansvar langs mineralverdikjedene kan bidra til at produkter og avfall blir gjenvunnet og ombrukt i større grad enn i dag.
17. Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre krav om materialgjenvinning av spesifikke kritiske og strategiske råmaterialer i Norge, i tillegg til krav om vekt og volum.
18. Stortinget ber regjeringen sammen med mineralnæringen etablere en prosjektgruppe som skal finne nye måter å benytte overskuddsmasser fra gruver inn i andre verdikjeder på.
19. Stortinget ber regjeringen følge opp anbefalinger og foreslåtte tiltak fra det interdepartementale prosjektet «Tverrsektorielt prosjekt om disponering av jord og stein som ikke er forurenset».
20. Stortinget ber regjeringen legge til rette for etablering av digitale markedsplasser for overskuddsmasser etter modell fra Bærum Ressursbank, som for eksempel ombruk av ikke-farlige avgangsmasser, i samarbeid med aktører i bransjen.
21. Stortinget ber regjeringen legge bedre til rette for samhandling mellom private og offentlige aktører for å utnytte overskuddsmasser og redusere deponibehov. Dette kan for eksempel gjelde ved bruk av byggavfall som fyllmasse i byggeprosjekter, og kan blant annet gjennomføres ved å stille krav til ombruk av avgangsmasser i offentlige anbud.
22. Stortinget ber regjeringen utrede potensialet for urban gruvedrift og basert på dette lage en strategi for hvordan Norge kan bli ledende innen kommersiell urban gruvedrift.
23. Stortinget ber regjeringen sette inn tiltak mot tyveri og ulovlig eksport av EE-avfall og vurdere muligheter for mer effektiv og sømløs import av EE-avfall for å få i gang lønnsomme verdikjeder innen materialgjenvinning.
24. Stortinget ber regjeringen styrke samarbeidet mellom aktører i mineralnæringen og Statnett for bedre samordning av planer for nett, infrastruktur og kraftbehov for å realisere målet om flere karbonnøytrale gruver.
25. Stortinget ber regjeringen i større grad sørge for at områder som er satt av til mineralvirksomhet, blir utnyttet til fornybar kraftproduksjon og bidra til et bedre samvirke mellom mineralvirksomhet og annen industrivirksomhet på avsatte arealer.