Det er kun Rana Gruber AS (jernmalm) og Titania AS (ilmenitt) som driver uttak av metallisk malm i Norge.
Sydvaranger Gruve AS (jernmalm), som gikk konkurs i desember 2015, har i 2016 hatt en begrenset produksjon av jernmalm fra tidligere utdrevne masser, skriver Direktoratet for mineralforvaltning i i Mineralstatistikk 2016.
Totalt ble det i 2016 omsatt metallisk malm for 1,2 milliarder kr. Det var en nedgang på 54 % sammenlignet med gjennomsnittlig omsetning de tre forutgående årene. Årsaken er i all hovedsak konkursen ved Sydvaranger Gruve AS. Det aller meste ble eksportert (92 prosent). Volumet av solgt malm var i fjor 2,3 millioner tonn.
Med referanse til de siste tiårene var 2010 det beste. Da ble det omsatt metalliske malmer for 3 milliarder kroner.
I Sverige er situasjonen en helt annen. Landet er EUs ledende metallprodusent, og med god margin den største jernmalmprodusenten. Derfor har Sverie også en serviceindustri innen gruvedrift som er blant verdens ledende.
Men også Sverige har hatt stor nedgang i antall metallgruver. Tonnasjen har derimot økt kraftig de siste 100 årene.
«I slutet av 1910-talet fanns nästan 500 gruvor i Sverige som producerade knappt 8 miljoner ton malm . För bara 50 år sedan fanns det omkring 100 gruvor i Sverige som producerade ungefär 20 miljoner ton malm. Idag bryts det i Sverige omkring 72 miljoner ton malm. 2016 var 18 gruvor aktiva, varav 16 metallgruvor. 17 gruvor är i drift (Maurliden Östra är i dagsläget ej i drift utan inväntar efterbehandling); skriver sgu.no.
De flesta gruvene finnes i dag i tre malmregioner: Norrbotten, Skelleftefältet och Bergslagen.
![](https://geo365.no/wp-content/uploads/2017/08/170823-Sveriges-metallgruver-kart.jpg)
2 kommentarer
Korpfjellstrukturen er så diger at den nok burde vært boret uansett, og det var uansett en grunn og rask brønn. Og Averty har selvsagt rett i at man ikke skal avskrive et område etter en brønn. Det tok noen brønner å finne Sverdrup i et område som nesten var gitt opp, og Castberg, Alta og Gotha i et Barentshav som mange hadde avskrevet.
Men, Korpfjellfunnet føyer seg inn i en rekke av samme resultater fra de hevede områdene nord i Barentshavet: Små gassfunn i Realgrunnen og/eller Snadd. Unntaket er Wisting, rett ved siden av et dypere basseng. Da bør nok industrien ta en fot i bakken og tenke seg om, før man fortsetter å bore enda flere brønner langt nord og finner enda flere ukommersielle gassputter. Det er tross alt fellesskapets penger som betaler det meste av letingen.
So no massive oil find in Korpfjell – BUT it is possible to draw positives from the few results published by NPD:-
1 – the structure does trap and seal gas (+? hydrocarbons) in the shallow Jurassic units – a 34m column of gas is NOT unsubstantial , but the EM interpretation showed virtually nothing there.
2 – the PGS seismic evaluation is quite justified
3 – the Operator drilled some 400m deeper than advertised beforehand, is the stratigraphy very different or are there very different velocities than expected?
So re-calibration of the EM models is needed and detailed review of ALL the results.
The deep well will be very interesting, there is still every thing to play for . . . Also if a deep oil find needs a bit of help with gas injection and gas lift, it’s available close by! John Ancock InterGEOconsult.