Landets fineste badegulv

Det finns ikke maken. Helt sikkert. For badegulvet på 19 kvadratmeter med 19 forskjellige oslofeltbergarter er spesialdesignet av en som kjenner denne gjennomstuderte geologiske provinsen like godt som sin egen bukselomme.

– Det var en litt sprø ide, medgir Bjørn Tore Larsen, geolog med solid erfaring fra både Oslofeltet og norsk sokkel. Han er en av få geologer her i landet som med autoritet kan diskutere både fastlandsgeologi og petroleumsgeologi.

Det store hjertet hans ligger nok likevel i Oslofeltets sedimentære og magmatiske bergarter fra kambro-silur og karbon-perm. Det var i disse steinene karrieren startet, og han har holdt fast ved interessen etter at han begynte i oljeindustrien midt på 1980-tallet. Kunnskapen har han latt flyte ut over tallrike geologer som har vært med ham på ekskursjon. Den oppvoksende slekt også. Han tar gjerne lokale skoleklasser med til sine favorittlokaliteter.

Ringeriksgalskap

Interessen for Oslofeltet er faktisk så stor at Bjørn Tore har valgt å bosette seg midt i hjertet av denne paleozoiske provinsen. Etter mange år med leilighet på Majorstua, tok han og kona Frøydis det store steget ut i naturen og slo seg opp med luftig bolig og stor have på Ringerike, vest for Krokskogen, med kambro-silurske knollekalker og skifre under føttene (og et lag med marin leire).

Men før de to kom så langt, hadde de gjennom mange år benyttet hytta på Krokskogen – beliggende på permiske rombeporfyrer (RP 1) – så det ble en nedtur i stratigrafien å slå seg ned på bergarter som er over 100 millioner år eldre. Men en opptur i livsstil, mener de begge.

Midt i mellom kornåkrene og frukthagene på de fruktbare jordene ligger et gulmalt hus og ønsker hjertelig velkommen.

– Gjennom mange år med feltarbeid hadde jeg blitt kjent med dette området, både menneskene, naturen og geologien. Både Frøydis og jeg hadde lyst til å ha et fristed utenfor Oslo-gryta. Nå som vi begge er pensjonister, er vi jo heller ikke avhengige av å være i byen hver eneste dag. Ringerike var derfor et naturlig valg, lyder forklaringen på at de har tatt steget ut i geologien.

Og nå sitter de her. Det vil si, Bjørn Tore har neppe sittet så mye, han har vært aktiv med å pusse opp huset, utvide arealet med et tilbygg, sette opp garasje med verksted og steinlager, og – ikke minst – legge ned dager, uker og år med å lete opp stein, sage og polere dem på et dertil egnet sted i Østfold, for så i samarbeid med en dyktig murer å legge et badegulv som med 100 prosent sikkerhet er unikt i verdenssammenheng. Dertil har han skjøttet fulltidsjobben som oljegeolog med arbeidssted på Aker Brygge.

– Seks år har det tatt.

– Men det er ikke noe synd på oss, vi har hatt dusj i førsteetasjen, skyter Frøydis inn, tydelig stolt, hun også, over denne mosaikken med ringerikssandstein, rombeporfyrer, kalksteiner og mye annet.

Det er liten tvil om at dette er solid håndverk. Godt blandet med litt galskap.

Lang transport

– Stein fra Oslofeltet har i lang tid blitt brukt som naturstein. Ikke minst larvikitt, men også nordmarkitt, drammensgranitt, grorudsyenitt, brevikmarmor og ringerikssandstein, samt flere andre.

– Men jeg ønsket også å bruke stein som tradisjonelt ikke har vært brukt, for eksempel rombeporfyr, forklarer Bjørn Tore.

Med en slik ambisjon var det slett ikke aktuelt å gå inn på en ganske vanlig steinbutikk og kjøpe ferdige fliser. I stedet bar det ut i skogen, til skjæringer på skogsbilveiene og til kjentfolk med steinbrudd for å lete og gjøre de viktige valgene. Neste etappe ble å frakte utvalgte blokker til huset på Norderhov på Ringerike.

– Da er det fint å ha gode venner og naboer som har redskap til å hente stein på oppimot ett tonn, altså traktor, gravemaskin, tømmerklo og lastebil.

I det gode arbeidslyset på eiendommen, og med tid nok, ble den beste steinen sortert ut for bearbeiding. Og med «den beste steinen» mener entreprenøren den steinen som både er vakker og som ikke har sprekker.

– Det er ikke lett å se sprekkene før steinen blir sagd, men jeg måtte gjøre et valg før neste transportetappe.

Etter et mellomspill på Eide på Nordmøre, endte Bjørn Tore opp med å få jobben gjort hos Johansen Monumenthuggeri i Østfold (GEO 04/2012; «Hugger minnesmerkene i Iddefjordsgranitt»).

– Firmaet jobber med billedhuggere, og de er vant til vanskelige og spesielle jobber.

– De likte også ideen, og ikke minst var de dedikerte, forteller Bjørn Tore.

Det er likevel ingen tvil om at det var en tidkrevende jobb. På Eide prøvde vi med 12 mm, men vi var nødt til å gå opp til 20 mm tykkelse, noe som er standard for steinfliser.

– Og selv om jeg hadde sortert ut de beste emnene hjemme på Ringerike, hendte det rett som det var at håndverkerne måtte gi opp på grunn av sprekker. Til sammen sendte jeg tre lastebillass ned til dem.

To år tok det å sage og polere et nødvendig antall fallende lengder i 10, 20 og 30 cm bredde. Sommeren 2013 var det klart for å starte leggingen, og med hjelp av en dyktig murer ble jobben gjort i løpet av sommeren.

– Jeg skar stein, mureren la ned steinen, og etter råd fra arkitekten valgte vi å legge felter der den samme steinen ligger i en rekke, ellers kunne det fort bli rotete. Dusjen er unntaket, der ligger de én og én, 10 x 10 cm. I ettertid takker jeg mureren for et godt resultat,

Usedvanlig delikat

Bjørn Tore er stolt. Det har han lov til å være. Gulvet er ikke bare unikt, det er usedvanlig delikat, og badet er blitt et sted for velvære.

Men det har kostet. Dyrere badegulv finnes neppe her i landet. Og det er før vi regner inn arbeidstiden for geologen, arkitekten og entreprenøren.

– Jeg er fornøyd, det er verdt innsatsen, konkluderer Bjørn Tore Larsen.

Slik snakker en ekte geolog.