– Sårbarheten i Oslo er uakseptabel høy, det finnes per i dag kun én drikkevannskilde og ett vannrenseanlegg som forsyner 90 prosent av byens innbyggere med drikkevann, sa Steinar Johannessen, prosjektdirektør for prosjektet Ny vannforsyning Oslo under Norsk forening for fjellsprengningsteknikks (NFF) Tunneldagene 2020 3. september.
Prosjektet skal sikre Oslo en fullgod reservevannforsyning i 2028 ved å tilføre vann fra Holsfjorden i Viken. Per i dag kommer 90 prosent av byens drikkevann fra Maridalsvannet.
Parallelt med Ny vannforsyning skal også deler av byens vannledningsnett oppgraderes gjennom det såkalte stamnettprosjektet. De to prosjektene skal ferdigstilles til samme tid.
– Arbeidet starter ved Huseby vest for Oslo i løpet av et par uker. Fra Holsfjorden til Huseby, der vannrenseanlegget skal bygges, skal det graves ut 19 kilometer tunnel, forklarte prosjektdirektøren.
Tunnelen vil, i likhet med tunnelene i forbindelse med de kommende utbyggingsprosjektene Ringerikebanen og E16, gå gjennom Vestmarka og Krokskogen. Disse områdene øst for Holsfjorden består av Oslofeltets sedimentære og vulkanske bergarter (GEO 07/2019: «På god vei mot første salve»).
Planleggingsarbeidet og kartleggingen i forbindelse med Ringerikebanen og E16 viser at tunnelene vil skjære gjennom i hovedsak fire hovedtyper av bergarter; kambrosilurske skifre og kalksteiner, Ringerikegruppens sandsteiner, Askergruppens skifre og lavabergarter av perm alder (basalt og rombeporfyr).
De sistnevnte lavabergartene dominerer tunneltraseene for Ringerikebanen, og vil trolig også opptre i forbindelse med vanntunnelen.
I artikkelen i GEO hevder prosjektmedarbeiderne at på grunn av store variasjoner i type bergart, regner de med overraskelser, og i den ingeniørgeologiske fagrapporten omtales grunnforholdene som «uoversiktlige og komplekse».
Det finnes i hovedsak to metoder for å bore tunneler; bruk av tunnelboremaskiner (TBM) og drill and blast-metoden (DBM). På generell basis er DBM mest kostnadseffektivt for kortere utgravingslengder, mens TBM er foretrukket for lange tunneler. Det er også andre faktorer som spiller inn som geologi, geometri, fleksibilitet og helse, miljø og sikkerhet. For Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 er DBM valgt som drivemetode.
Det er nå vedtatt at vanntunnelen Huseby-Holsfjorden skal graves ut ved hjelp av to tunnelboremaskiner og ifølge Johannessen gir det mange fordeler sammenliknet med DBM for dette prosjektet.
– TBM krever mindre plass på og under bakken. Drivetiden reduseres også betydelig (124 uker mot 193 uker med DBM). Ikke minst er det redusert risiko for forsinkelser i områder der de geologiske forholdene er mer krevende enn antatt, oppsummerte Johannessen.
Bruk av TBM skal også gi renere avgangsmasser, og Johannessen nevnte flere mulige bruksområder for de kommende massene som blant annet kvalitetsfyllinger på land, betongtilslag og utlegging i sjø.
– Valg av TBM-løsning for prosjektet har for oss vært selve nøkkelen for å kunne lykkes; vi får sløyfet flere anleggsplasser i byen og vi kan gjennomføre driftingen raskere og med lavere kostnader, avsluttet Steinar Johannessen.
Fra Holsfjorden skal vannet føres inn i tunnel ved Vefsrud i Lier og deretter de 19 kilometerne gjennom Lier, Hole og Bærum til det kommende vannbehandlingsanlegget ved Huseby. Videre skal det bygges en rentvannstunnel inn mot Oslo sentrum og det eksisterende vannledningsnettet.