Grønnvasking – for god samvittighetHemningsløs utbygging av vindkraft - både til lands og til vanns - kan være konsekvensen av at sokkelen skal elektrifiseres. Foto: Andrew Saunders, Equinor

Grønnvasking – for god samvittighet

Gjennom å elektrifisere sokkelen - og eksportere overskuddsgassen til Europa - grønnvasker Norge utslippene av CO2.

VÆR MED OG SPRE GEOFAGLIG KUNNSKAP - DEL DENNE ARTIKKELEN!

Dominobrikken faller. Én for én.

Regjeringen, Stortinget, oljeselskapene og en rekke interesseorganisasjoner kappes om å være best i klassen. Hvilket betyr å servere de aller største ambisjonene for kutt i CO2-utslipp.

Ett av tiltakene som har fått bredt gjennomslag de siste ti årene er elektrifisering av sokkelen.

«Rapporten viser at kraft fra land har ført til at CO2-utslippene på norsk sokkel er 3,2 millioner tonn lavere per år enn de ellers ville ha vært,» iht. OED. Men det sies ingenting om hva dette betyr for globale utslipp.

Elektrifisering betyr nemlig at utslippene i Norge (totalt 50 millioner tonn per år, herav 14 millioner tonn fra oljeindustrien) blir kraftig redusert. De globale utslippene vil likevel ikke bli mindre. Forklaringen er at gassen som driver turbinene på produksjonsplattformene i stedet blir eksportert og forbrent i Europa.

«Økt bruk av elektrisk kraft på norsk sektor – til erstatning for gass – fører til at mer av gassen frigjøres for eksport til andre land og kan gi økte utslipp der.» Kjetil Lund, NVE.

Nå er det flere og flere som reagerer på at Norge investerer milliarder av kroner i tiltak som ikke har noen som helst effekt på de globale utslippene. Dette er grønnvasking uten noen som helst mening.

Til og med redaktøren i Teknisk Ukeblad har krøpet til korset. For ikke å si Cicero, ved seniorforsker Asbjørn Torvanger, som i et innlegg i DN hevder at «strøm til sokkelen er ineffektiv miljøpolitikk og kan føre til en bestilling på tusenvis av nye vindmøller«. Investeringer i størrelsesorden 50 milliarder kroner ligger i potten, der Equinor tilstreber å være sterkt ledende.

Den dårlige nyheten er at det er «folk flest» som betaler gildet fordi samfunnet – gjennom skatteordningen – dekker 78 prosent av kostnadene.

«Den offentlege debatten om elektrifisering av oljeplattformer i breiare samfunnsperspektiv er mangelfull. Fornuftig klimapolitikk må enten ha god effekt på klimagassutsleppa i forhold til kostnaden eller stimulere utvikling av klimavennleg teknologi. Elektrifisering av oljeplattformer feilar på begge område.» Asbjørn Torvanger DN 5. mars 2021

Kraft fra land driver turbiner på Sleipner-feltet og Johan Sverdrup-feltet. Overskuddsgassen går til Europa, og slik flytter Norge egne utslipp til andre land. Vi må kalle det grønnvasking.

I den senere tid har gamle og nye argumenter mot elektrifisering kommet sterkere fram.

  • Kjetil Lund, adm. dir. i NVE, trekker fram at elektrifisering vil presse opp strømprisene (et grovt anslag er 2000 kroner per husstand) og øke presset på distribusjonsnettet.
  • Dertil må si se for oss at ny industri som batterifabrikker, hydrogenfabrikker og datalagring vil kreve store mengder energi, på lik linje med tradisjonell norsk industri som norsk (distrikts)industri er tuftet på.

Totalt sett vil strømbehovet øke i årene som kommer, og hvis det skal dekkes med fornybar energi (hvilket det selvfølgelig skal!) betyr det at Norge må fortsette utbyggingen av vannkraft og vindkraft samt videreutvikle strømforsyningen. Det er i dette perspektivet vi må se elektrifiseringen av sokkelen.

Nedbygging av norsk natur er konsekvensen. Uten at det har noen som helst effekt på klodens totale CO2-utslipp.

Les også: Vil ha egen energimelding

«Prosess 21 sin rapport om kraftmarknaden er det estimert eit samla behov for ny og grøn kraft for Norge på 56 TWh ut over den kraftproduksjonen vi har og som er under utbygging. … I dag har Norge ingen realistiske planar for å skaffe så mykje ny og grøn kraft. Effektivisering av vasskraft og energiforbruket kan redusere dette kraftgapet, men i tillegg kan det liggje ei «bestilling» på tusenvis av nye vindmøller, som vil komme i konflikt med naturvern og mange lokalsamfunn sine interesser. Dette blir lett vind og klima mot natur, som vil svekke ei brei støtte til klimapolitikken i Norge.» Asbjørn Torvanger DN 5. mars 2021

 

 

X