Norsk olje og gass slår stort opp at «havbunnsmineraler kan bli et nytt, stort industrieventyr på norsk sokkel».
Bakgrunnen er en nylig utgitt rapport om potensialet for en slik næring basert på ressurser rundt den midtatlantiske ryggen i Norskehavet («Marine Minerals. Norwegian Value Creation Potential»), Mohnsryggen og Knipovichryggen.
– Rapporten understreker at olje- og gassnæringen allerede står midt i det grønne skiftet. Med teknologien og kompetansen som finnes i oljenæringen, kan vi skape et nytt industrieventyr med arbeidsplasser over hele landet og store inntekter til fellesskapet, sier Anniken Hauglie, administrerende direktør i Norsk olje og gass.
Dårlig fundamentert
I et ellevilt scenario blir det antydet mulige årlige inntekter på rundt 180 milliarder kroner og 21 000 arbeidsplasser i 2050 (sammenlignet med for eksempel dagens knapt 9000 i fiskeindustrien). Det betinger at investeringene begynner allerede om fem år, og at det i løpet av 30 år blir blitt satt i gang femti prosjekter (uttak).
I overkant optimistisk vil mange si, med tanke på at eksportverdien av olje og gass fra norsk sokkel i fjor var 456 milliarder kroner, at vi kun har fragmentarisk kunnskap om mulige ressurser, og at det foreløpig ikke er påvist en eneste kommersiell forekomst.
Tre andre scenarioer er litt mer edruelige, og «worst-case» er selvsagt at ressursene er så små at det vil være ulønnsomt å utvinne dem.
Rapporten fra Norsk olje og gass gir dessverre ingen innsikt i hvordan oppbyggingen av industrien kan skje i forhold til de fire senarioene, og – i og med at det ikke er skissert en eneste milepæl – virker tidsaksen tilfeldig valgt. Det er som kjent lett å leke seg med regneark, og store, positive tall er alltid hyggelige.
Mulige inntekter fra produksjon av dyphavsmineraler fram til 2050. Scenario 1 og 2 forutsetter «lavt ressurspotensial» (hva nå det måtte være), mens scenario 3 og 4 baserer seg på et «høyt ressurspotensial» (heller ikke definert i rappporten). Illustrasjon: Marine Minerals. Norwegian Value Creation Potential, 2020.
Norsk industri på hugget
Det er like fullt en gryende optimisme i olje- og gassnæringen om at dyphavsmineraler kan bli en vekstnæring. I rapporten fra Norsk olje og gass blir det også fremhevet at Norge har ledende posisjon innen olje- og gassteknologi, og at dette er et svært godt grunnlag for en industri basert på dyphavsmineraler.
Derfor er det ikke overraskende at flere selskaper er i ferd med å posisjonere seg for leting og produksjon. Med til disse hører Equinor, Loke Marine Minerals (geo365.no: «Lisensrunde er nært forestående») og ADEPTH Minerals som alle baserer seg på norsk offshorekompetanse og -erfaring. På konferansen NCS Exploration Strategy i forrige uke fortalte Equinor om noe av det arbeidet selskapet har gjort for å finne forekomster vha. geofysiske data.
Samtidig er både universitetene i Bergen, Trondheim (geo365.no: «Kvantifisering av det ukjente») og Tromsø involvert på forskjellige måter i forskningen og den tidlige utforskningen.
Behovet for metaller
Premisset for utforskningen av dyphavet er at vi i løpet av de neste tiårene vil oppleve en betydelig vekst i produksjon av mineraler.
Befolkningsvekst er én side av saken.
Den andre er det grønne skiftet med økt bruk av vindmøller, solceller, elektrisk infrastruktur og batterier. Alt dette krever metaller som kobber, kobolt og sink, samt jern, mangan, nikkel, sølv og sjeldne jordarter.
«En fremtid med mindre utslipp av CO2 vil bety en betydelig økt etterspørsel etter metaller fordi «grønne teknologier» er mer materialintensive enn fossilbasert elektrifisering».
I rapporten som Norsk olje og gass frigjorde fredag i forrige uke blir det antatt at vekstraten for metaller vil være mellom tre og fem prosent per år fram mot 2020.
Lisensrunde snart
Dette er alt sammen bakgrunnen for at regjeringen i løpet av våren 2021 vil legge frem en melding for Stortinget om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, og hvor dyphavsmineraler er en del av dette (geo365.no: «Dyphavsmineraler til Stortinget»). Regjeringen har også startet arbeidet med en konsekvensutredning som skal være ferdig 1. kvartal i 2023. Deretter kan umiddelbart bli en lisensrunde umiddelbart (geo365.no: «Aiming for the first ever licensing round»).
Sulfidmalmprøve fra Mohnsryggen i Norskehavet. Foto: Jan Stenløkk, Oljedirektoratet