Fauskemarmor
Den helt spesielle fauskemarmoren er enestående i verden og en av Norges mest berømte bergarter. Den er mye brukt som naturstein, elsket av mange pga. det spesielle mønsteret og den rosa fargen, men mislikt av andre pga. den samme fargen.
Marmor er en vanlig bergart her i landet, og spesielt i Nordland er det mange kjente forekomster. Folk flest forbinder gjerne marmor med huler og grotter, og etter krangelen rundt fasadesteinen på det nye operabygget vet vi også at bl.a. italiensk marmor er en populær bygningstein over hele verden. Marmor er råstoff for et fint pulver som benyttes som fyllstoff i papirmasse, og både kalkstein og marmor benyttes til å fremstille sement.
Bruksområde
Naturstein (fasader, vegger, gulv, bordplater, ovnsplater, gulv- og veggflis). Knust fauskemarmor brukes som jordforbedringsmiddel i hager og parker.
Alder
Kalksteinene i Fauske-området ble avsatt i et langt tidsrom fra sen urtid og frem til silur fra (650-444millioner år), men selve omdanningen til marmor skjedde i silurtiden (444-416 millioner år).
Sammensetning
I kalkspatmarmor utgjør mineralet kalkspat mer enn 90 % av bergarten. I dolomittmarmor dominerer mineralet dolomitt. I fauskemarmor ligger de hvite bollene av dolomittmarmor og de rosa bollene av kalkspatmarmor i en grunnmasse av rosa kalkspatmarmor.
Dannelse
Marmor er en omdannet kalkstein. Den hører altså med til våre metamorfe bergarter selv om kalkstein er en sedimentær bergart. Fauskemarmoren ble avsatt i et marint miljø i det havet som i sen urtid og tidlig oldtid lå mellom Baltika og Laurentia. Den hvite og rosa varianten, som mange tenker på som den egentlige fauskemarmoren, er etter de siste tolkningene avsatt på den amerikanske siden for 520 millioner år siden. På denne tiden lå Baltika mye lenger sør enn i dag, og klimaet var mye varmere slik at kalkdannende organismer trivdes. Senere, da Baltikum kolliderte med Nord-Amerika under den kaledonske fjellkjededannelsen, ble kalksteinene presset ned på store dyp og omdannet.