Nordryggen – en farbar vei til suksess?

Aldri før har Norge hatt så mange fjellvandrere. Fjellene våre nærmest oversvømmes av glade vandrere. 250 000 er medlemmer i Den Norske Turistforening, fordelt på 57 regionale og lokale foreninger. 375 000 overnattet i 2012 på foreningenes til sammen 492 hytter, og til alle disse hyttene kom fjellfolket ved å gå langs de 22 000 kilometerne med rødmerkede stier i Setesdalsheiene, på Hardangervidda, i Jotunheimen, Rondane, på Dovrefjell osv. Det er nærmest blitt en mote å dra til fjells, og vi har i dette landet fjell og fjellområder mer enn nok å ta av.

Men så dukket de altså opp en geolog som i sin bok Bergtatt fortalte oss at fjellkjeden som strekker seg 1300 kilometer gjennom landet fra Agder og Rogaland i sør til Finnmark i nord manglet et offisielt og samlende navn, noe den etter hans mening burde ha. NGF og DNT tok Henrik Svensen på ordet, dro i gang en navnekonkurranse og resultatet ble altså Nordryggen.

Man kan som norsk nordmann i Norge uten tvil si seg enig i at det er godt navn. For som navneforsker Tor Erik Jenstad sier, viser navnet både til hvor fjellkjeden ligger (i nord), i hvilken retning den strekker seg (mot nord) og at den ligger der som landets ryggrad.

Men et av kriteriene for navnevalget var, i tillegg til at «fjellkjedens navn skal ha god norsk og skandinavisk klang», at «navnet skal ha god internasjonal klang – at det klinger godt på engelsk og tysk er viktig».

Så derfor: Hvor vellykket er valget dersom meningen var at fjellkjeden skulle ha et navn som kan selge den norske fjellheimen også til tyskere, nederlendere, franskmenn, italienere eller spanjoler? Altså noe man straks oppfatter og knytter geografi til, som Alpene, Pyreneene, Dolomittene eller Himalaya? De syv navnene som gikk inn i finalerunden var i tillegg til Nordryggen for øvrig Eventyrfjella, Skandesfjella, Jutulryggen, Trollfjella, Midgardsfjella og Vikingfjella.

Forener geologi og geografi

DNTs assisterende generalsekretær Anne Mari Aamelfot Hjelle liker valget av Nordryggen og synes det er et spennende navn som forener geografi og geologi. Men om det er slagkraftig som del av den internasjonale markedsføringen av fjell-Norge, har hun ikke noe svar på.

Nei, ikke her og nå. Vi må nok la det synke inn litt, det er jo bare noen uker siden valget ble gjort, sier hun.
Så Nordryggen er ikke for norsk til å få samme «slagkraft» som for eksempel Alpene og Pyreneene?
Det vet vi jo ikke. Navnet må få litt tid på seg til å bli innarbeidet. Det kan jo heller ikke direkte sammenlignes med Alpene, som jo strekker seg over flere land. Men at Nordryggen vil bidra til å gjøre folk bevisste på at de norske fjellene ikke bare er enkeltstående fjellområder, men en stor sammenhengende fjellkjede, er jeg ganske sikker på. Slik er det i hvert fall for meg – det var først gjennom konkurransen at det gikk opp for meg at det i grunnen er samme fjell vi går på, enten vi befinner oss i Jotunheimen eller et annet sted på ryggen, sier Aamelfot Hjelle.

Internasjonalt navn en premiss

Kristin Krohn Devold, som satt i juryen og inntil nylig var generalsekretær i DNT, men fra 1. september er adm. direktør i NHO Reiseliv, er imidlertid ikke i tvil om at Nordryggen ikke egner seg i internasjonal markedsføring av den norske fjellheimen.

Det var en premiss for meg da vi i juryen gjennomgikk forslagene at det som ble valgt måtte være utadrettet og ikke bare ha betydning for nordmenn. Og Nordryggen hadde et par engelske alternativer. Her må geologene hive seg rundt og komme opp med et godt forslag som reiselivet kan bruke i markedsføringen rettet mot utenlandske kunder, sier Krohn Devold.

Per-Arne Tuftin, som er reiselivsdirektør i Innovasjon Norge velger ikke å kommentere spørsmålet om Nordryggen bør få et alternativt internasjonalt navn.

Vår fokus er fjell og vidde generelt, mer enn navnet på de ulike fjellområdene. Allerede innarbeidede merkenavn som Jotunheimen, Hardangervidda, Rondane og Finnmarksvidda osv. vil fortsatt bli brukt, mens Nordryggen skal beskrive den langsgående fjellkjeden der hvor det er behov for denne beskrivelsen, skriver Tuftin i en e-post.

Oversettelse kanskje lurt

Hilde Charlotte Solheim, som er reiselivsdirektør i hovedorganisasjonen Virke, synes for sin del at Nordryggen slett ikke høres dårlig ut.

Norge er et langstrakt land, og det vet alle. Nordryggen gir derfor assosiasjoner til Norge, norsk geografi og vår plassering i verden, sier hun.
Men vil folk fra andre land forstå ordet eller begrepet Nordryggen?
En oversettelse kan kanskje være lurt for markedsføringen mot utenlandske aktører og turister. North Ridge kan muligens høres høvelig ut. Det blir sikkert diskusjon omkring dette, men et navn er uansett ikke nok i seg selv. Å nå frem til potensielle fjellturister i andre land er ikke noe sesam sesam. Det er ingenting som selger seg selv – det må uansett hardt arbeid til, og jobbes i et langsiktig perspektiv, sier Solheim.

Debatten omkring valget av Nordryggen som navn på den norske fjellkjeden er altså i gang, men uavhengig av det øker altså besøket. Flere av fjellområdene og turisthyttene rundt om i landet har i 2013 hatt tidenes beste sommer med en vekst på 22 prosent i antall overnattinger på de betjente hyttene. Rekorden har hytta Liomseter i Gausdal Vestfjell med en besøksvekst i juli på 78 prosent sammenlignet med 2012.

Langsiktig perspektiv

I Hemsedal har turistnæringen et opplegg som kalles Topp 20, og som er blitt svært populært. To år før konkurransen om navn på den norske fjellkjeden ble lansert, altså sommeren 2011, kom 25 500 personer fra 52 nasjoner seg opp på de 20 toppene – 20 500 nordmenn og vel 5000 utenlandske turister. Det tyder på at Hilde Charlotte Solheim har rett, at det ikke bare er navnet det kommer an på, men også hva man har å tilby og hvordan man tilbyr det.

Norge er viden kjent for sin spektakulære natur, og det er jo den vi skal selge. Så får kanskje Nordryggen bli et begrep som jobbes inn i folks bevissthet i et langsiktig perspektiv, sier Hilde Charlotte Solheim.