Tidlig på 70-tallet boret det nord-norske oljeselskapet Norminol 4 letebrønner i Ramsåfeltet på Andøya. De 3 første var rene kjerneboringer, mens den 4. var en tradisjonell oljeboringsbrønn.
De 4 boringene fant ikke spor av verken olje eller gass. Peter Midbøe, dreven oljeleter med erfaring fra både Hydro og Statoil, er ikke overrasket.
– Kartleggingen forut for boringene må ha vært mangelfull. Bergartene er dårlig blottet, og den seismiske informasjon i Andfjorden var svært begrenset. I ettertid kan vi se at felle, kildebergart så vel som termisk modning var problemfaktorene for å gjøre et eventuelt funn.
– Den antatte reservoarbergarten er imidlertid til stede i bassenget i fult monn, og tilstrekkelig utviklet i form av ganske tykke og porøse sandsteiner i Ramsåformasjonen. Dessverre ble ikke den siste brønnen boret dypt nok til å verifisere dette i denne lokasjonen, forklarer Midbøe.
Den kanskje mest sannsynlige kildebergarten, Dragnesetformasjonen av sen jura alder, ser ikke ut til verken å ha kvalitet til å gi olje eller å være dypt nok begravd (tilstrekkelig moden) til å kunne ha dannet olje.
– Den dårlige kvaliteten på kildebergarten skyldes trolig at sedimentasjonen foregikk i de relativt grunne deler av bassenget og langs bassengmarginen nært elvesystemene som fantes i området for 150 millioner år siden, og at det derfor var et oksygenrikt avsetningsmiljø.
I henhold til vår kjentmann og geolog var det heller ingen av de 4 borehullene som traff forseglede feller.
– Basert på en risikovurdering med moderne metoder, ville nok borelokalitetene – i alle fall med dagens kunnskap – blitt gitt svært små sjanser for funn, ned mot null.
– Det ville derfor blitt vanskelig å finne et oljeselskap som ville satse pengene sine i Ramsåbassenget, konkluderer Peter Midbøe.
LES HELE HISTORIEN I GEO 08 SOM KOMMER I DESEMBER