– Det er det dype potensialet i Hammerfestbassenget vi har undersøkt, sier Carolina Perez-Garcia, og med dypt mener hun triaslagrekken ned til de permiske karbonatene som kan ha vært begravet dypere enn 5000 meter, kanskje ned mot 6500 meter før hevning.
Perez-Garcia er geolog i AGR, med lang fartstid i Barentshavet, og referer til et geologisk studium av Hammerfestbassenget som AGR er i ferd med å ferdigstille.
Frigitte data i form av seismikk og brønner ligger til grunn. Og det er mye å ta av: 2D-seismikk, 3D-seismikk og 33 brønner som har gått inn i trias. Men kun to brønner, 7120/9-2 på Snøhvit-feltet og 7122/7-3 på Goliat-feltet, har boret gjennom de eldste triasbergartene og inn i perm (Tempelfjordengruppen). I Hammerfestbassenget representerer derfor eldste del av trias en sekvens med begrenset informasjon.
– Vårt studium – med utgangspunkt i brønndataene – bekrefter det flere andre har sagt og skrevet før, at avsetningsmiljøet i triaslagrekken er sterkt dominert av deltautbygninger fra sør og øst, men vi mener også å se dypmarine avsetninger, forteller Perez-Garcia.
Målet med studiet har blant annet vært å kartlegge kontinuerlige sandlegemer som kan være gode, kontinuerlige reservoarer. Slik som for eksempel trias-sandsteinene over Gohta-funnet som ligger stablet over hverandre. Lengre nord i Barentshavet har andre vist at trias-sandene er små og isolerte og derfor ikke gir gode, kontinuerlige reservoarer.
Perez-Garcia forteller at AGR har kartlagt flere delta-utbygninger i trias, minst tre bare i nedre del av trias, og kanskje flere i midtre og øvre trias. Hun mener de seismiske dataene gir god støtte for en slik tolkning. Seismikken indikerer at noen av disse sandsteinene kan være grovkornete.

© AGR
En slik tolkning er i overensstemmelse med hva andre har kommet frem til. Kjell Martin Edin i Det norske forteller til GEO at Kobbeformasjonen er et resultat av to forskjellige avsetningssystemer, det ene med sand fra Uralfjellene i øst, det andre med sand fra Fennoskandia i sør (GEO 03/2015; «Hva er galt med trias»).
Edin forteller videre at Kobbe-reservoaret i Goliat består av sand som kommer fra Fennoskandia, og at den er avsatt av et mer høyenergetisk system, og derfor er mer grovkornet, enn den som kommer fra Uralfjellene.
– Et annet poeng som relaterer seg til reservoaregenskapene er forskjellen i mineralogi. Sanden fra Fennoskandia er renere og mer kvartsrik enn den som stammer fra Uralidene. Disse to faktorene, mer kvartsrik sand og høyere energi under avsetning, gjør at den «norske» sanden er best, påpeker Edin.
Bjørn Lundschien i Oljedirektoratet har jobbet med Barentshavets og Svalbards geologi det meste av karrieren (GEO 02/2008: «Geologiske gåter-Langt nord i Barentshavet»), og han deler denne oppfatningen. Han råder derfor oljeselskapene til å gå etter «norsk sand», og nettopp Hammerfestbassenget er rett sted å lete (GEO 03/2015; «Hva er galt med trias»).
AGR har i tillegg sett på muligheten for å finne prospekter.
– Vi har kartlagt opp mot 20 «leads» i triaspakken basert på vår delta-modell i Hammerfestbassenget, hvorav flere av dem har en strukturell komponent, mens andre gir mulighet for rene stratigrafiske feller, forteller Perez-Garcia.