Bruksområde
Olivinstein binder avfallsstoffene i jernmalmen når den smeltes i store masovner og gir et renere råjern. Det er som slik slaggdanner at olivinstein har sin viktigste anvendelse. Olivinstein erstatter dolomitt i denne prosessen, noe som har gitt verden en betydelig reduksjon i utslipp av CO2. I tidligere tider ble olivinstein også brukt som bryne og slipestein. Mineralet olivin har god varmebestandighet og brukes mye til støpesand og ildfast stein. Den høye tettheten (ca. 3,3 g/cm3) gjør at olivinstein også nyttes som ballast i ulike konstruksjoner til sjøs. Ca. 50 % av verdens olivinproduksjon kommer fra Norge.
Alder
Urtid og Oldtid, ca. 3100 – 430 millioner år. Forekomstene på Nordvestlandet kan være Norges eldste bergarter.
Sammensetning
For å kalles olivinstein (dunitt) må bergarten inneholde minst 90 % olivin. Sammen med olivin kan det være mindre mengder ortopyroksen, hornblende, kromitt og andre mineraler. I forekomstene på Nordvestlandet er olivininnholdet nesten 100 %, og de har derfor stor industriell verdi.
Dannelse
Størsteparten av olivinsteinsforekomstene er dannet i Jordens øvre mantel, hvor de representerer restmaterialet etter at basaltisk magma var smeltet ut. Dette gjelder bl.a. forekomstene på Nordvestlandet, som antas å være opptil 3100 millioner år gamle rester av mantelen. De ligger tildels som perler på en snor i yngre gneiser, og kan ha blitt presset inn i gneisene under senere jordskorpebevegelser. I den kaledonske fjellkjeden er det mange forekomster knyttet til ofiolitter (gammel havbunnsskorpe). De kommer fra mantelen under den tynne jordskorpen i Iapetus-havet som lå mellom Laurentia og Baltika for nesten 500 millioner år siden. Noen steder har olivinkrystaller samlet seg på bunnen av magmakamre nede i jordskorpen og danner dumittlag i lagdelte forekomster.
