Slike komplekse system stiller ekstra høye krav til reservoarkarakterisering, sier forsker Jan Tveranger til petroarctic.no.
I 2013 og 2014 gjorde den norske delen av oljeselskapet Lundin Petroleum funn av store mengder olje og gass i prospektene Gohta og Alta på Loppahøyden, nord for Snøhvitfeltet.
Dette er en type oljereservoar som representerer noe nytt på norsk sokkel: kalkstein- og gipsformasjoner med spor etter omfattende oppløsning og huledannelse (også kalt «karst») og senere innfylling og kollaps.
– Slike «paleo-karstreservoarer» er spennende, men betydelig vanskeligere å karakterisere enn reservoarene vi er kjent med fra andre steder på norsk sokkel. Dannelsesprosessen gjør at kontrastene i porøsitet og gjennonstrømningsevne kan være ekstremt store over korte avstander, sier forsker Jan Tveranger i Uni Research CIPR.
Dette er en type oljereservoar som representerer noe nytt på norsk sokkel: kalkstein- og gipsformasjoner med spor etter omfattende oppløsning og huledannelse (også kalt «karst») og senere innfylling og kollaps.
– Slike «paleo-karstreservoarer» er spennende, men betydelig vanskeligere å karakterisere enn reservoarene vi er kjent med fra andre steder på norsk sokkel. Dannelsesprosessen gjør at kontrastene i porøsitet og gjennonstrømningsevne kan være ekstremt store over korte avstander, sier forsker Jan Tveranger i Uni Research CIPR.
Les saken hos petroarctic.no