En altfor dårlig jobbI Barentshavet er ikke positive EM-anomalier en garanti for et kommersielt funn. Mangel på EM-anomali kan derimot være en svært god indikasjon på at det ikke er kommersielle mengder med hydrokarboner til stede.

En altfor dårlig jobb

Med ståsted i oljebransjen er norske geologer og geofysikere hvert år med på å ta beslutninger om å bore nye letebrønner som samlet vedrører utgifter på flere milliarder kroner

Dessverre er ikke beslutningsgrunnlaget deres til enhver tid godt nok.

Og det er deres egen skyld.

Bakgrunnen er at vi hvert år (med 2020 som et unntak) borer et 50-talls letebrønner på norsk sokkel. Hver brønn koster flere hundre millioner kroner, i enkelte tilfeller mer enn én milliard, og da viser regnestykket at vi snakker om store summer i forsøket på å påvise olje- og gassressurser. Oljeselskapene tar litt av regningen. Staten tar den absolutt største delen.

Derfor er det rimelig å anta at det ligger grundige vurderinger til grunn hver gang det tas en borebeslutning.

Det skulle bare mangle. Det må staten kunne forlange.

Men la oss se på de siste to undersøkelsesbrønnene i Barentshavet, 7321/8-2 S (Sandia) og 7219/9-3 (Mist), som begge var tørre. I forkant antok EMGS at de begge ville være tørre på bakgrunn av at prospektene ikke var assosiert med en positiv EM-anomali (geo365.no: «Tror Spirit vil bore tørt», «Borer tørt igjen», «Tørt. Som forventet.»).

«Det største oljefunnet hittil i år!»

Dessverre påviste ikke noen av brønnene olje eller gass i kommersielle mengder. De var «tørre», men EMGS var – som vi skjønner – ikke overrasket. Det var fullt ut som forventet med bakgrunn i at det ikke er gjort et eneste skikkelig funn i Barentshavet på prospekter uten positiv EM-anomali. Historiske data viser dette tydelig (geo365.no: «Negativ EM-anomali gir tørr brønn»).

EM-data indikerte også at prospektene 6507/8-10 S (Grind) i Norskehavet (geo365.no: «Stolte på AVO») og 35/10-6 (Gabriel) i Nordsjøen ville være «tørre».

De manglet begge positiv EM-anomali, og det i områder der de geologiske betingelsene ligger godt til rette for bruk av EM.

NCS Exploration, October 2020: Recent Discoveries. 

New challenges. New opprotunities for learning.

Vi må anta at selskapene som står bak disse boringene hadde grundige, interne diskusjoner i forkant vedrørende hvilke usikkerhetsfaktorer som var størst, og hvordan prospektene skulle «de-riskes». Vi kan selvsagt ikke forvente at EM skal være enerådende, men vi kan forvente – når det for en stor del er statens penger som investeres i disse letebrønnene – at myndighetene krever at teknologien blir tatt på alvor på prospekter hvor vi vet at den virker, at nødvendige data blir samlet inn og tatt i bruk, samt at det blir gjort en svært grundig jobb med de-risking basert på andre data hvis EM ikke gir støtte til en borebeslutning.

Vår påstand er at flere oljeselskaper i mange tilfeller ikke gjør en god nok jobb.

Myndighetene bør derfor gripe inn og forlange grundig arbeid.

HALFDAN CARSTENS

halfdan@geo365.no

 

COMMENTS

WORDPRESS: 1
  • comment-avatar
    Ros Waddams 3 måneder ago

    https://expronews.com/wells/em-anomaly-a-pointer-for-hydrocarbons/
    https://expronews.com/wells/dry-despite-em-anomaly/

    Som alle i petroleumsutforskning vet, er borebeslutninger basert på meget grundige vurderinger foretatt over flere år, der all tilgjengelige grunnleggende data fra området er tatt i bruk for å kartlegge felle, fungerende kildebergart og reservoartilværelse og kvalitet. Seismisk og EM anomalier er tilleggsinformasjon anvendt for å redusere risiko. Som de vedlagte linkene viser er EM anomalier langt fra pålitelige – i dette tilfellet viser anomalien ikke hydrokarboner, men muligens sementerte reservoarer. EM har vist seg å gi viktig tilleggsinformasjon i grunne Barentshav prospekter, men å si at fagfolk/selskapene har gjort en «altfor dårlig jobb» ved å ikke bruke EM er å ta det for langt!

  • X